Hopp til hovedteksten
jo-2_200px.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Hva skjer med rømt oppdrettslaks?

Rømming av oppdrettslaks blir sett på som en av de største miljøutfordringene for norsk havbruksnæring. Sannsynligvis har rømming en negativ effekt på våre ville laksebestander, men ingen vet omfanget av problemet og heller ikke hvor den rømte oppdrettslaksen tar veien. Etablering av nasjonale laksefjorder i Norge er omdiskutert og forventet effekt er dårlig vitenskapelig underbygget. Vandrer rømt fisk raskt ut av fjordsystemene vil effekten av de nasjonale laksefjordene være marginal. Havforskningsinstituttet starter i sommer et større prosjekt som tar sikte på å undersøke overlevelse og vandringsmønster til rømt oppdrettslaks.


Havforskningsinstituttet vil i juni/juli starte et større forsøk med simulerte rømminger av merket oppdrettslaks. I 2005 vil det bli gjennomført 2 simulerte rømminger fra 6 oppdrettsanlegg i Norge (Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland og Finnmark), og med nye utsettinger også i 2006. Hver rømming vil være på 2-500 fisk, og fisken som blir sluppet fri vil ha et lett synlig merke festet til ryggfinnen. Rapporter fra fiskere som får merket laks vil gi grunnlag for å beregne overlevelse til rømt fisk og også fortelle noe om hvor fisken tar veien etter den ble sluppet fri.

Vi har et svært mangelfullt materiale når det gjelder overlevelse i sjø og vandringsmønster for rømt oppdrettslaks. Slik kunnskap er helt nødvendig for å kunne vurdere skadeomfang av rømminger og å kunne iverksette effektive tiltak mot store rømminger. Vi har indikasjoner på at overlevelsen i sjøfasen er meget lav for fisk som rømmer på høst og vinter. Igangsetting av omfattende gjenfangstopplegg for fisk som rømmer på de årstidene kan derfor være spilt møye. Derimot ser det ut som rømt kjønnsmodnende laks har relativt høy overlevelse og at disse kan utgjøre en langt større trussel for villfisk. Gjenfangstopplegg for slik fisk kan derfor ha en stor betydning og forhindre negative virkninger på lokale laksestammer.

Havforskningsinstituttet har også invitert forskningsinstitusjoner og myndigheter på Færøyene, Skottland og Irland til å delta i prosjektet og til å gjennomføre lignende simulerte rømminger i disse landene. Irland kan dessverre ikke delta på grunn av problemer med en alvorlig virussykdom, pancreas disease,  mens vi fra Færøyene og Skottland ikke har mottatt svar ennå. Vi arbeider også med alternative opplegg der vi setter fisken ut fra våre forskningsfartøy i internasjonalt farvann.

I tillegg vil det bli satt ut fisk i Hardangerfjorden og til en lokalitet i Nord-Norge med akustiske merker som sender ut et signal som registreres av mottaksstasjoner dersom fisken er nærmere enn ca1 km. Signalene gir også beskjed om fiskens dybde. De første slippene vil bli foretatt i Hardangerfjorden sommeren og høsten 2005.

Prosjektet er så langt finansiert av Fiskeri- og kystdepartementets bevilgninger til Havforskningsinstituttet og fra oppdrettsselskaper. I tillegg er det søkt om økonomiske bidrag fra Miljøverndepartementet, FHL Havbruk og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.