Av Geir Dahle
Artikkelen ble trykket som HI-Nytt nr. 2-2005
Helt tilbake til 1960-tallet har det blitt drevet med genetiske undersøkelser av torsk både langs norskekysten og i Barentshavet. Separasjon av de to bestandene kysttorsk og norsk-arktisk torsk (skrei) har vært et tema i mange vitenskaplige diskusjoner gjennom årene, men stadig mer data og bedre metoder underbygger teorien om at det her er snakk om to reproduktivt atskilte populasjoner. Dag Møller fra Havforskningsinstituttet sine arbeid på torsk i norske farvann på 60-tallet, viste klare genetiske forskjeller mellom skrei og ulike stammer kysttorsk – både i analyser av blodtyper og blodprotein.
PanI gir DNA-svar innen 24 timer
Undersøkelsene har vært gjennomført med en rekke forskjellige metoder; blodprotein (hemoglobin), muskelproteiner, og ulike DNA-analyser i tillegg til otolitt-analyser. Disse studiene har vist at det kan være mulig å skille mellom kysttorsk og skrei ved hjelp av bare én spesiell DNA analyse, såkalt PanI-analyser. Slike analyser vil kunne gi svar i løpet av 24 timer, og data fra tidligere studier (figur neste side) gir klare indikasjoner på at analysene skiller mellom kysttorsk og skrei. Denne metoden er utviklet i samarbeid med professor Svein-Erik Fevolden ved Fiskerihøgskolen i Tromsø.
Testes ut i Lofoten
Det vil bli gjennomført én prøvetakning per uke fra slutten av februar til uken før påske, og eventuelt uken etter påske. Det vil si fem prøvetakningsdager. Det legges opp til prøvetaking av fisk fra to områder; Henningsværstraumen og Austenesfjorden eller Hølla, og prøver vil bli samlet inn på fiskemottak samme dag for begge områdene. For å unngå mulig diskusjon om blant annet redskapsselektivitet vil det bli tatt prøver fra både garn om formiddagen og snurrevad om kvelden på fiskebruket. Eventuell garnfangst kan byttes ut med line dersom det ikke foregår garnfiske i et av de utvalgte områdene. Dagen brukes til å analysere garnprøver, mens kvelden brukes til å analysere snurrevadprøver. Antall prøver for hver stasjon per døgn er ~200 (~100 garn og 100 snurrevad). Målsetningen er at resultatene fra alle prøver skal være klar i løpet av påfølgende dag.
Robust verktøy for forvaltningen
Metoden som vil bli benyttet for å skille individer av kysttorsk og skrei er robuste og reproduserbare, slik at resultatene ikke er gjenstand for individuelle tolkninger. Dersom det blir snakk om å bruke dette verktøyet i forvaltningen kan en eventuelt vurdere om en generell praksis skal være at prøvene analyseres to ganger for kvalitetssikring, eventuelt suppleres med en annen metode, slik idretten gjør det med sine A- og B-prøver av doping.
