Arne Bjørge som er med i forskingsgruppa Sjøpattedyr, har blitt valt til formann i Vitskapskomiteen i Den internasjonale kvalfangstkommisjonen (IWC). Valet gjeld for ein treårsperiode. Det er andre gong ein nordmann har fått dette vervet, og fyrste gong på over 40 år at vedkommande som blir valt ikkje har engelsk som morsmål.

Har du vært så heldig å få en laks med et gult merke festet til ryggfinnen? Da har du vært så heldig å få en fisk som er satt ut for å kartlegge overlevelse og vandring til rømt oppdrettslaks.

Havforskningsinstituttet har kombinert forskning på biologi og fysisk oseanografi for å finne ut hvor lakselusa drar etter at den er klekket ut i havet. Havstrømmene tar den med seg, men lakselusa er ikke en helt passiv passasjer. Ikke kan den reise i ubegrenset tid heller. Den er på jakt etter en vert, og finner den ikke det, er den dødsdømt. Det vil si at lakselusa sannsynligvis er veldig flink til å finne laks. Regnemaskinmodeller skal beskrive hvor den drar, og hvor den ender opp.

Det er i år produsert over 500.000 torskeyngel ved Havforskningsinstituttet sin feltstasjon Parisvatnet. Dette er det beste resultatet ein har oppnådd i Parisvatnet sidan ein starta pollpruduksjon av torskeyngel her i 1986.

Ifølge avisen Fiskaren og NTB hevder formannen i Norges fiskarlag, Reidar Nilsen at havforskerne har målt feil for 4 milliarder kroner – ut fra følgende ressonement: De lave torskekvotene (i Barentshavet) siden 2002 har gitt russiskregistrerte fartøyer rom for overfiske for om lag 4 milliarder kroner. Dersom forskerne mener at det holder med 5-6 prosents kvotekutt, betyr det at de har beregnet alvorlig feil, til stort tap for norske fiskere – ifølge fiskarlagsformannen.

Den rådgivende komité (ACFM) i Det internasjonale råd for havforskning (ICES) har nå gitt anbefalinger for fiske på flere viktige bestander for 2006. I Barentshavet er bestanden av hyse og sei i en positiv utvikling, mens veksten i torskebestanden har stagnert. De to uerartene og kysttorsken er på et kritisk lavt nivå, mens blåkveita synes å ta seg noe opp. Behovet for vern av kysttorsk og uerartene bør få konsekvenser for fisket etter andre arter. Bestanden av sild i Nordsjøen er stor, men rekrutteringen synes å svikte.