Hopp til hovedteksten
Untitled-2.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Lakselus spres med strømmen, men hvor?

Havforskningsinstituttet har kombinert forskning på biologi og fysisk oseanografi for å finne ut hvor lakselusa drar etter at den er klekket ut i havet. Havstrømmene tar den med seg, men lakselusa er ikke en helt passiv passasjer. Ikke kan den reise i ubegrenset tid heller. Den er på jakt etter en vert, og finner den ikke det, er den dødsdømt. Det vil si at lakselusa sannsynligvis er veldig flink til å finne laks. Regnemaskinmodeller skal beskrive hvor den drar, og hvor den ender opp.

Av Karin Boxaspen og Lars Asplin
Artikkelen ble trykket som HI-nytt 6-05

Lakselus klekker fra eggstrenger som henger på mordyret og rett ut i vannmassene. Den er et krepsdyr og skifter skall på samme måte som hummer og krabbe, til sammen hele ni ganger. I sine tre første livsstadier (nauplie I, nauplie II og copepoditt) er lakselusa frittlevende og driver med strømmen. I denne perioden lever det lille dyret (0,4 til 0,7 mm) på opplagsnæring uten å spise. Det vil si at den har begrenset levetid og må finne en vert før den sulter i hjel.

Produktivt krepsdyr

 

Lakselus sikrer seg overlevelse som art ved å produsere mye avkom. Hver hunn kan legge opp mot 11 sett med eggstrenger, som hver kan inneholde 100–800 egg. Tiden dette tar, er styrt av temperaturen. Hvis vannet er kaldt, tar det lengre tid enn om vannet er varmere. Lakselus kan klekke helt ned til 2 oC, men den trenger 4 oC eller mer for å utvikle seg videre til copepoditt. Om våren (eller på ca. 6 oC) tar det rundt åtte dager fra lakselusa er nyklekt til den blir copepoditt. Da er lusa klar for å finne en laksefisk. Det lengste en copepoditt kan greie seg på denne temperaturen før den finner en laksefisk, er 30 dager. Det vil si at lusa maksimalt kan drive rundt i 38 dager på denne temperaturen. Når temperaturen går opp, har den kortere tid. Ved en vanntemperatur på 10 oC har den totalt 28 dager på seg (13 til å bli copepoditt og 15 dagers overlevelse). Disse tallene er viktige når vi skal regne ut hvor langt lakselusa kan forflytte seg.

Strømmen avgjørende

For å forutsi hvordan lakseluslarver sprer seg i en fjord må vi vite hvordan vannmassene forflytter seg. Da må vi ha informasjon om alle forhold som virker inn på strømmen:
Havbunnen består av fjell og daler, akkurat som vi har på land, og dette påvirker vannstrømmen. Kvaliteten på vannet er også viktig. Ferskvann fra elvene, brakkvann og saltvann fra havet har forskjellig tyngde, og vil virke inn på strømbildet. Derfor er saltmålinger viktige. Tidevannet er en viktig faktor, men for dag-til-dag-variasjoner er særlig vind en drivende kraft som betyr mye for strømmen, og det er store lokale forskjeller i vinden innover i fjordene. Modellsimuleringene som er gjennomført på grunnlag av disse målingene, viser da også at strømmen varierer svært mye, og at spredningen av lakselus kan variere fra ingenting til mange titalls kilometer i løpet av noen få dager.

Store spredningsvariasjoner

Basert på beregninger av vannbevegelsene i Sognefjorden, har vi regnet ut spredningen av lakselus fra fire lokaliteter for en periode i mai 2002 (vist til høyre, øverste tegning). Individuelle ”lakselus” blir flyttet rundt i modellen med oppdateringer ca. hvert 10. minutt. Utviklingen i været og dermed strømmen vil gi forskjellige spredningsmønstre for forskjellige dager. For fjorder er det spesielt interessant å se at lakselusa noen ganger vil holde seg på kysten og faktisk bli ført til havs (tegningen i midten), mens den ved en annen værsituasjon vil bli spredd innover i fjorden (nederste tegning). Bildet øverst er en startsituasjon, i midten etter 11 dager og til nederst etter 26 dager.

Fakta om lakselus

Latinsk navn: Lepeophtheirus salmonis salmonis (Atlanterhavet), L. salmonis oncorhynchi (Stillehavet)
Utbredelse: Finnes naturlig i norske farvann. Omfanget har økt betraktelig i takt med veksten i oppdrettsnæringen.
Biologi: Lakselusen er en parasitt med åtte livsstadier fordelt på tre frittlevende, to fastsittende og tre mobile stadier. Slår seg ned på laksen i det tredje.
Størrelse: voksen hunn: 12 mm (ca. 29 mm inkludert eggstrenger), voksen hann: 6 mm.
Føde: Skinn og blod fra laksefisk. Lusene spiser først når de sitter på en vertsfisk (fastsittende og mobile stadier).
Formering: Hele året, men formerer seg hurtigere når temperaturen øker utover våren.
Spredning: Frittlevende stadier sprer seg via fjord- og kyststrømmer.
Bekjempelse: Biologiske midler (leppefisk) eller kjemikalier (legemiddel).

Lakselus

Kontaktpersoner

Lars Asplin
994 04 871