Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Ingen dramatiske endringer i bestandsutviklingen

Den rådgivende komité (ACFM) i Det internasjonale råd for havforskning (ICES) har nå gitt anbefalinger for fiske på flere viktige bestander for 2006. I Barentshavet er bestanden av hyse og sei i en positiv utvikling, mens veksten i torskebestanden har stagnert. De to uerartene og kysttorsken er på et kritisk lavt nivå, mens blåkveita synes å ta seg noe opp. Behovet for vern av kysttorsk og uerartene bør få konsekvenser for fisket etter andre arter. Bestanden av sild i Nordsjøen er stor, men rekrutteringen synes å svikte.

ICES' anbefalinger for 2006 - Pressemelding 06.06.2005, oppdatert 08.06.2005


ICES anbefaler følgende kvoter for 2006:

  • Nordøstarktisk torsk: 471 000 tonn
  • Nordøstarktisk hyse: Inntil 112 000 tonn
  • Nordøstarktisk sei: Inntil 202 000 tonn
  • Nordøstarktisk blåkveite: Inntil 13 000 tonn
  • Norsk kysttorsk (nord for 62ºN): ingen fangst
  • Snabeluer: Ikke noe direkte trålfiske, stenging av områder og lave tillatte bifangstrater
  • Vanlig uer: Strengere reguleringer enn de som nå gjelder, på grunn av fortsatt nedgang i gytebestand og rekruttering
  • Nordsjøsild: Totalfangst i det direkte sildefisket på rundt 450 000 tonn

Nordøstarktisk torsk
ICES vurderer bestanden til å ha god reproduksjonsevne, men beskatningen er høyere enn det som er tilsiktet i forvaltningsplanen.

Beregninger for 2002, 2003 og 2004 indikerer urapporterte landinger (hhv 90 000, 115 000 og 90 000 tonn) som tilsier omlag 20 % tillegg til offisiell fangst. Urapporterte landinger reduserer effekten av forvaltningstiltak og underminerer målsettingene i den vedtatte forvaltningsregelen. Det er viktig at forvaltningen sikrer at all fangst avreknes mot totalkvoten.
~ les mer

Nordøstarktisk hyse
Hysebestanden er regnet for å ha god reproduksjonsevne og ble høstet bærekraftig i 2004. Holdes fiskedødeligheten på samme nivå fremover, ventes gytebiomassen å vokse ytterligere. Årsklassene etter 1997 er beregnet til å være over det historiske gjennomsnittet.
~ les mer

Nordøstarktisk sei
ICES vurderer bestanden av nordøstarktisk sei til å ha god reproduksjonsevne og at den høstes bærekraftig. Fiskedødeligheten er under føre-var-nivået, og gytebestanden er godt over føre-var-grensen.
~ les mer

Nordøstarktisk blåkveite
Gytebestanden har vært lav siden slutten av 1980-åra, men det er indikasjoner på en økning de siste årene. Ytterligere tiltak for å begrense fangstene, slik som utvidet kvoteregulering, stengning av områder og strengere bifangstreguleringer bør innføres og håndheves effektivt.
~ les mer

Norsk kysttorsk (nord for 62ºN)
Bestanden har avtatt kontinuerlig fra 1994. Gytebestanden i 2005 er beregnet til å være den lavest observerte og kommer til å bli ytterligere redusert til 2006. Dagens fiskedødelighet er altfor høy. ICES vurderer derfor bestanden til å ha redusert reproduksjonsevne, og at den ikke høstes bærekraftig. Det tas betydelige kvanta i turistfiske og fritidsfiske, og dette øker usikkerheten i absoluttnivået av bestand og beskatningsnivå.
~ les mer

Nordsjøsild
Bestanden er vurdert til å ha god reproduksjonsevne og høstes bærekraftig. Årsklassene 2002-2004 er imidlertid blant de svakeste i tidsserien. På grunn av den uvanlige situasjonen med tre etterfølgende dårlige årsklasser, er det spesielt viktig at bestanden forvaltes slik at gytebestanden sikres i de kommende årene.
~ les mer

Snabeluer
Bestanden har hatt sviktende rekruttering siden 1991, og ICES vurderer bestanden til å ha redusert reproduksjonsevne. Toktresultat viser at bestanden er nær et historisk lavmål. ICES tilrår at forbud mot direkte trålfiske, stenging av områder og lav tillatt bifangst opprettholdes. ~les mer

Vanlig uer
ICES vurderer bestanden til å ha redusert reproduksjonsevne. Toktresultat viser en klar reduksjon i forekomst, og indikerer at bestanden nå er nær et historisk lavmål. Årsklassene det siste tiåret har vært svært svake og blir stadig mindre. ICES anbefaler stopp i alt direkte fiske, utvidelse av fredningen, og skjerpede bifangstreguleringer.
~ les mer

Fakta om nordøstarktisk hyse

Latinsk navn: Melanogrammus aeglefinus
Andre norske navn: Kolje
Familie: Torskefamilien (Gadidae)
Maks størrelse: 110 cm og 14 kg
Levetid: Maks 20 år
Leveområde: Langs kysten og i Barentshavet
Hovedgyteområde: Vestkanten av Tromsøflaket
Gytetidspunkt: Mars–juni
Føde: Bunndyr, fisk og egg av sild og lodde
Særtrekk: Hysa er lett kjennelig på den svarte flekken under den fremste ryggfinnen.
 

Nordøstarktisk hyse

Fakta om blåkveite

Latinsk navn: Reinhardtius hippoglossoides
Andre norske navn: Svartkveite
Familie: Flyndrefamilien
Maks størrelse: 20 kg og 120 cm
Levetid: Sannsynligvis mer enn 30 år
Leveområde: Langs eggakanten fra engelsk sektor til Frans Josefs land og i dypere områder av Barentshavet
Hovedgyteområde: Langs eggakanten mellom Vesterålen og Spitsbergen
Gytetidspunkt: Om vinteren
Føde: Reker, lodde, polartorsk og fiskeavfall
Særtrekk: Arktisk fisk som sjelden finnes i vann over 4 °C

Blåkveite

Fakta om sei

Latinsk namn: Pollachius virens 
Andre norske namn: Kod, seikod,mort, palemort, grønspor, pale
Familie: Torskefamilien
Maks storleik: 20 kg og 130 cm
Levetid: Opptil 30 år
Leveområde: Langs norskekysten frå
Stad til Kolahalvøya
Hovudgyteområde: På kystbankane frå Lofoten til Nordsjøen
Gytetidspunkt: Om vinteren med topp i februar
Føde: Raudåte, krill og andre pelagiske krepsdyr, sild, brisling, kolmule, augepål og hyseyngel
Predatorar: Sel og kval
Særtrekk: Opptrer i tette konsentrasjonar, står ofte pelagisk der straumen konsentrerer byttedyra

Nordøstarktisk sei

Fakta om nordsjøsild

Latinsk navn: Clupea harengus                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                        Familie: Clupeidae
Maks størrelse: Sjelden større enn 25
cm og 0,5 kg
Levetid: Sjelden mer enn 15 år
Leveområde: Nordsjøen, Skagerrak og
Kattegat
Hovedgyteområde: Nordvestlige
Nordsjøen (Shetland)
Gyteperiode: Fra august til januar
Føde: Dyreplankton
Særtrekk: Silda begynner å gå i stim allerede
når den er 3–4 cm lang
 

Nordsjøsild

Fakta om snabeluer

Latinsk navn: Sebastes mentella
Andre norske namn: Nebbuer, djuphavsuer
Familie: Scorpaenidae
Maks storleik: 47 cm og 1,3 kg
Levetid: Over 70 år
Leveområde: Barentshavet, Svalbard og kontinentalskråninga (400–600 m) mot Norskehavet sør til britisk sone. Føretek også næringsvandringar ut i det pelagiske Norskehavet (300–450 m)
Hovudgyteområde: Langs heile eggakanten frå britisk sone til Bjørnøya
Gytetidspunkt: Mars–april
Føde: Plankton viktigast dei første leveåra. Deretter større plankton og fisk
Særtrekk/artighet: Ueren ynglar, dvs. han “gyt” levande larvar

Snabeluer

Fakta om uer

Latinsk namn: Sebastes marinus
Familie: Scorpaenidae
Maks storleik: 1 meter og meir enn 15 kg
Levetid: Over 60 år
Leveområde: 100–500 meters djup i Nordsjøen–Barentshavet, også i norske fjordar
Hovudgyteområde: Vesterålen, Haltenbanken, Storegga
Gytetidspunkt: April–mai
Føde: Plankton viktigast dei første leveåra. Deretter større plankton og fisk
Særtrekk: Ueren ynglar, dvs. han “gyt” levande larvar

Vanlig uer

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Fakta om kysttorsk nord for 62°N

Latinsk navn: Gadus morhua
Gyte-, oppvekst- og beiteområde: Fjorder og kystnære områder
Størrelse:
1,3 m og 40 kg
Alder ved kjønnsmodning: 3–6 år. Kan bli 20 år, men sjelden over 15 år
Antall egg: Førstegangsgytere kan gi 400 000 egg, de eldste 15 millioner egg
Føde: Alt fra plankton til fisk
 

Kysttorsk nord for 62ºN

Fakta om nordaustarktisk torsk (skrei)

Latinsk namn: Gadus morhua
Andre norske namn: Skrei, jedd, jadd, bruning
Familie: Torskefamilien
Maks storleik: 169 cm og 55 kg
Utbreiing: Barentshavet
Hovudgyteområde: Lofoten/Vesterålen
Gytetidspunkt: Mars–april
Føde: Fisk og krepsdyr

Nordaustarktisk torsk (skrei)

Kontaktpersoner

Asgeir Aglen
936 30 658