Hopp til hovedteksten
torsk150.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Torsken er et skolelys!

Det er en populær myte at fisk bare kan huske noen få sekunder. Dette skulle tilsi at fisken hadde en dårlig evne til læring. Våre forsøk har vist at torsk ikke har problemer med å huske sammenhenger de har lært tre måneder tidligere.

Av: Jonatan Nilsson, Tore S. Kristiansen og Jan Erik Fosseidengen
HI-nytt nr 7-2005


Fiskens miljø kan variere mye, for eksempel ved svingninger i byttetilgang og møte med predatorer. Fisk har derfor utviklet en naturlig evne til å lære av livet for raskt å kunne tilpasse seg til disse forandringene. Også for oppdrettsfisk vil miljøet variere, og de vil møte uvante og unaturlige situasjoner. Kan vi lære opp fisken til lettere å tilpasse seg nye og stressende situasjoner? Og kan vi bruke dette til å forbedre oppdrettsfiskens velferd?

Lærer med lys og lyd

Fisk er den mest artsrike av alle virveldyr og utgjør mer enn 25 000 ulike arter med store variasjoner i levesett og utseende. Vi kan derfor anta at disse på samme måte som pattedyrene har ulike evner til å lære. I et pågående prosjekt ved Havforskningsinstituttet tester vi nå hvilke evner torsk og kveite har til å lære, og hvor godt de husker. Torsk lærer raskt sammenhenger mellom lyd- eller lyssignaler og fôring, og de kan huske disse sammenhengene i lang tid. I forsøk der lysblink ble gitt 20 sekunder før hver fôring, tok det bare noen få repetisjoner av dette før torsken begynte å svømme mot fôrautomaten når de så lysblinket. Forsøkene viser også overraskende nok at torsk kan assosiere hendelser atskilt i tid på et nivå som er sammenlignbart med tilsvarende evner hos pattedyr. Når vi la inn en pause på opp til ett minutt etter lysblinket før fôrautomaten startet, greide ”uskolert” torsk likevel å skjønne sammenhengen. Mens torsken lett lar seg kondisjonere, har kveite i puberteten vist seg å være lite motiverte elever. Men også i kveiteklassen finnes det enkelte skolelys som lett lar seg kondisjonere på lyssignaler og som kan lære like raskt som torsken.

 

Et bedre liv i oppdrett

Oppdrettsfisk blir holdt i kar den første delen av livet. Når de så settes ut i merd i sjøen, kommer de til et helt nytt miljø som de må lære å kjenne. Det kan ta tid før de begynner å spise i det nye miljøet, og en del greier aldri å tilpasse seg. Dette har konsekvenser både for fiskens velferd og oppdretterens økonomi. Dersom vi på et tidlig stadium kan lære fisken at et fôringssignal forteller når og hvor det snart kommer mat, vil dette trolig kunne få dem til raskere å begynne å spise når de blir satt ut i sjøen. Selv om merdmiljøet er nytt og skremmende, vil signalet være kjent fra barndomstiden i karet, og bli assosiert med mat.

Vi kan også lære fisken å fôre seg selv. På Havforskningsinstituttet er vi for tiden i gang med forsøk med selvfôringssystemer der fisken selv kan bestemme når og hvor mye den skal spise. Dette kan skje ved forskjellige metoder. Et system som tidligere er utprøvd på andre arter, er en fôringsautomat som utløses ved hjelp av en tråd som fisken trekker i. Automaten er tilkoblet en datamaskin, og antall trekk forteller hvor aktivt fisken jobber for å få tak i fôret. Denne metoden blir brukt innenfor ernæringsforskning ved Havforskningsinstituttet, der torsk tilbys flere typer fôr samtidig fra flere automater. Fiskens aktivitet forteller hvilket fôr den foretrekker.

Vi har også utviklet et akustisk fôringssystem som tar utgangspunkt i fisketetthet i fôringsområdet, og som stopper fôringen når det er for lite fisk. Det mest avanserte systemet vi prøver ut er et system der fisken får implantert små radiosendere som sender et signal til automaten og starter den når fisken er en viss avstand fra en antenne. Dette systemet kan si oss hvilke individer som lærer raskest. Dessuten kan vi sjekke om alle lærer å kjøre fôrautomaten, eller om noen bare følger etter de glupeste fiskene. Vi kan også bruke systemet til å la fisk jobbe for ulike belønninger, slik at vi kan la fisken sette en subjektiv pris på for eksempel ulike fôrtyper. I hvilken grad slike selvfôringssystemer kan brukes avhenger av de forskjellige artenes evne til læring.

Utilpass fisk lite lærelysten

Om fisken bruker de lærdommer den har fått, for eksempel å respondere på lysblink, vil sannsynligvis avhenge av fiskens tilstand. En stresset fisk vil ha lavere respons. Det vil si at respons på et innlært signal kan brukes som en velferdsindikator i oppdrett. Dalende interesse hos fisken for det den har lært, tyder på at noe ikke er som det skal. På denne måten kan fisken trenes opp til å vise om den har det bra eller ikke. Ved å sette oppdrettsfisken på skolebenken i tidlig alder kan vi altså utdanne den til å tilpasse seg oppdrettsmiljøet bedre og raskere, og vi kan få den til å fortelle oss noe om sine følelser og ønsker. Dette vil kunne bedre både fiskens velferd og vekst, og derfor være i både fiskens og oppdretterens interesse. 

Kontaktpersoner

Jonatan Nilsson
928 82 857
Tore Kristiansen
941 53 631