Vannsirkulasjonen i Nordsjøen kan beskrives med matematiske strømmodeller. Modellene drives av de meteorologiske forholdene gjennom vind og lufttrykk. Ved å bruke arkiverte meteorologiske data er sirkulasjonen i Nordsjøen de siste 50 år beskrevet. Dette danner grunnlag for langtidsmidler for vanntransport, eller ”normaler” på samme måte som brukes i beskrivelser av været (”mot normalt”). Slik kan vannsirkulasjonen i 1. kvartal 2005 sammenlignes med langtidsmiddelet eller normalen for de siste 50 år (1955-2004).
Det var stor innstrømning av atlantisk vann til Nordsjøen gjennom den nordlige grenseflaten i desember 2004 og januar 2005. Dette hang sammen med sterke vestlige vinder i første del av vinteren. Siden roet forholdene seg, og innstrømningen avtok til godt under normalen i februar. Innstrømningen i desember og januar forplantet seg til den sørlige Nordsjøen hvor sirkulasjonen også var intensivert, fulgt av rolige forhold i februar og mars. Det var generelt liten innstrømning til Nordsjøen gjennom kanalen i 1. kvartal og faktisk en utstrømning vestover gjennom kanalen i februar, noe som er ”mot normalt”.
Nordsjøen en "flod"
Nordsjøen kan sammenlignes med en stor og bred flod hvor vannet renner stille i et fast mønster (se bildet). Atlantisk vann fra havområdene vest for De britiske øyer og fra Norskehavet renner inn i Nordsjøen fra nord mellom Orknøyene, Shetland og den norske vestkysten. Mye av denne innstrømningen følger Norskerenna inn i Skagerrak, men mye renner også innover Nordsjøplatået i vest. Her fortsetter det sør i Nordsjøen, dels sørover langs Englands østkyst og rundt Doggerbank, dels østover nord om Doggerbank. Det renner også noe Atlantisk vann inn i Nordsjøen gjennom Den engelske kanalen. Disse vannstrømmene kommer sammen vest for Danmark, og mye av vannet fortsetter inn i Skagerrak før det snur og renner ut som den norske kyststrømmen langs Skagerrakkysten og kysten av Vestlandet.
Samarbeid mellom Nordsjø-land
NORSEPP-prosjektet drives av Det internasjonale råd for havforskning (ICES) og EuroGOOS, som er den europeiske grenen av Global Ocean Observing System under FN-systemet (UNESCO/IOC). NORSEPP (North Sea Pilot Project) har deltakere fra havforskningsinstitutter og meteorologiske institusjoner i en rekke land omkring Nordsjøen. Mange av disse opererer matematiske modeller som beskriver strøm og vannmasser i Nordsjøen. Siktemålet er å øke anvendelsen av modellresultater sammen med observasjoner til å hjelpe oss i å tolke situasjonen og utsiktene for fiskebestandene i Nordsjøen.
Kvartalsrapportene vil gi oppdatert informasjon om forholdene i Nordsjøen som kan brukes i det løpende arbeidet med å vurdere fiskebestandene og anbefale fiskekvoter. Etterhvert som sammenhenger mellom havstrømmene og fiskebestandene blir bedre kartlagt, forventes det at kvartalsrapportene vil bidra til bedre prognoser.
