Hopp til hovedteksten
srommer_liten.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Ny rapportserie om de fysiske miljøforholdene i Nordsjøen

Det er vist at endringer i havstrømmene og variasjoner i rekrutteringen til fiskebestander i Nordsjøen henger sammen. Prosjektet NORSEPP har som formål å fremskaffe oppdatert informasjon om strømmene og vannmassene i Nordsjøen og fremme bruken av slik informasjon ved vurderinger av fiskebestandene. Fra i år skal det lages kvartalsvise rapporter om de fysiske miljøforholdene i Nordsjøen.

Av: Hein Rune Skjoldal

Vannsirkulasjonen i Nordsjøen kan beskrives med matematiske strømmodeller. Modellene drives av de meteorologiske forholdene gjennom vind og lufttrykk. Ved å bruke arkiverte meteorologiske data er sirkulasjonen i Nordsjøen de siste 50 år beskrevet. Dette danner grunnlag for langtidsmidler for vanntransport, eller ”normaler” på samme måte som brukes i beskrivelser av været (”mot normalt”). Slik kan vannsirkulasjonen i 1. kvartal 2005 sammenlignes med langtidsmiddelet eller normalen for de siste 50 år (1955-2004).

Det var stor innstrømning av atlantisk vann til Nordsjøen gjennom den nordlige grenseflaten i desember 2004 og januar 2005. Dette hang sammen med sterke vestlige vinder i første del av vinteren. Siden roet forholdene seg, og innstrømningen avtok til godt under normalen i februar. Innstrømningen i desember og januar forplantet seg til den sørlige Nordsjøen hvor sirkulasjonen også var intensivert, fulgt av rolige forhold i februar og mars. Det var generelt liten innstrømning til Nordsjøen gjennom kanalen i 1. kvartal og faktisk en utstrømning vestover gjennom kanalen i februar, noe som er ”mot normalt”.

Nordsjøen en "flod"
Nordsjøen kan sammenlignes med en stor og bred flod hvor vannet renner stille i et fast mønster (se bildet). Atlantisk vann fra havområdene vest for De britiske øyer og fra Norskehavet renner inn i Nordsjøen fra nord mellom Orknøyene, Shetland og den norske vestkysten. Mye av denne innstrømningen følger Norskerenna inn i Skagerrak, men mye renner også innover Nordsjøplatået i vest. Her fortsetter det sør i Nordsjøen, dels sørover langs Englands østkyst og rundt Doggerbank, dels østover nord om Doggerbank. Det renner også noe Atlantisk vann inn i Nordsjøen gjennom Den engelske kanalen. Disse vannstrømmene kommer sammen vest for Danmark, og mye av vannet fortsetter inn i Skagerrak før det snur og renner ut som den norske kyststrømmen langs Skagerrakkysten og kysten av Vestlandet.

Samarbeid mellom Nordsjø-land
NORSEPP-prosjektet drives av Det internasjonale råd for havforskning (ICES) og EuroGOOS, som er den europeiske grenen av Global Ocean Observing System under FN-systemet (UNESCO/IOC). NORSEPP (North Sea Pilot Project) har deltakere fra havforskningsinstitutter og meteorologiske institusjoner i en rekke land omkring Nordsjøen. Mange av disse opererer matematiske modeller som beskriver strøm og vannmasser i Nordsjøen. Siktemålet er å øke anvendelsen av modellresultater sammen med observasjoner til å hjelpe oss i å tolke situasjonen og utsiktene for fiskebestandene i Nordsjøen.

Kvartalsrapportene vil gi oppdatert informasjon om forholdene i Nordsjøen som kan brukes i det løpende arbeidet med å vurdere fiskebestandene og anbefale fiskekvoter. Etterhvert som sammenhenger mellom havstrømmene og fiskebestandene blir bedre kartlagt, forventes det at kvartalsrapportene vil bidra til bedre prognoser.

Fakta om Nordsjøen

Størrelse: ca. 750 000 km2
Dyp: gjennomsnittlig 94 m
Viktige fiskerier: Nordsjøsild, sei, makrell, torsk, breiflabb, tobis, reke og sjøkreps

Spesielle forhold:

  • Det grunneste av våre hav; to tredjedeler er grunnere enn 100 m. Norskerenna har dybder på over 700 m
  • Et av verdens mest trafikkerte sjøområder med store havner, massivt fiskeri, utvinning av olje- og gass, uttak av sand og grus og dumping av mudder. Ca. 184 millioner mennesker bor i nedslagsområdet til dette økosystemet som påvirkes av utslipp fra bebyggelse, jordbruk og industri
Nordsjøen og Skagerrak