Av Anette W. Petersen

Tidligere hadde forskningsstasjonene i stor grad fokus på næringsutvikling innen havbruk, mens de nå i større grad skal svare opp myndighetenes og samfunnets behov for bedre rådgivning for forvaltning av havbruk og marine økosystem.
- Dette krever kostbare og spesialiserte fasiliteter, og vil til dels være noe forskjellig fra forsøksfasilitetene som næringen vil trenge framover, sier Taranger.
Fokuserer på miljø og fiskevelferd

Dette gjør forskerne i stand til å teste komplekse biologiske problemstillinger som myndighetene trenger for å bygge ut et forsvarlig rammeverk innenfor både oppdrett og fiskeri.
- Fiskevelferd er et av de områdene som nå får økt fokus. Vi har lite kunnskap om hvordan fisken oppfører seg i merdene. Med de nye fasilitetene i Matre vil vi kunne gi bedre råd til myndighetene i forhold til fisketetthet og krav til miljø for laksefisk i oppdrett. Tilsvarende prosesser er i gang for marine arter.
Unike forsøksdyr
Det biologiske materialet, det vil si forsøksdyrene, er en del av den unike infrastrukturen på forskningsstasjonene. Forskerne har blant annet samlet inn ulike torskestammer og spesielle stammer av laksefisk. Å utvikle populasjoner med forsøksdyr som er tilpasset forskernes spesielle behov tar svært lang tid.
- For vår bruk vil det være lite hensiktsmessig å kjøpe forsøksdyrene hver gang vi trenger de. Det ligger for eksempel mange års forskning bak utviklingen av genetisk merket torsk, så det er ikke noe man anskaffer i en fei.
Sterkt konkurransefortrinn

- Vi bygger nå ut forskningsstasjonene og tilpasser dem slik at vi kan møte framtidens utfordringer og myndighetenes behov. Det setter oss i stand til å konkurrere på et høyt internasjonalt nivå innen marin forskning.
les merHavforskningsinstituttet Austevoll Havforskningsinstituttet Matre Havforskningsinstituttet Flødevigen
|
