- På Havforskningsinstituttet Austevoll begynte vi for alvor å se på kveite til oppdrett rundt 1985. Omtrent samtidig kom de første yngelprodusentene på banen, med Mowi AS og Stolt Sea Farm AS som de to hovedaktørene innenfor det kommersielle markedet. Blant forskningsmiljøene var Akvaforsk på Sunndalsøra, Havforskningsinstituttet Austevoll og Sintef Havbruk de tyngste aktørene, mens Canada og Skotland var de mest sentrale utenfor Norge.
Det er Anders Mangor-Jensen som forteller dette. Som forsker på Havforskningsinstituttet Austevoll har han fulgt kveita i tykt og tynt i en lang periode.
Yngelproduksjon var flaskehalsen
Kveiteoppdrett ble imidlertid aldri en kommersiell suksess.
- På midten av 90-tallet var det mer enn 20 yngelanlegg i Norge, nå er det vel seks stykker, forteller Mangor-Jensen. - Man klarte rett og slett ikke å produsere nok yngel av god nok kvalitet før rundt tusenårskiftet. Ironisk nok var det da et islandsk selskap som stod for omtrent halvparten av verdensproduksjonen.
Kveitehåndbok og kveitemanual
- Håndboken er faglig utfyllende, med bakgrunnsstoff og biologi, mens Kveitemanualen mer er en kokebok som dekker alle de praktiske aspektene ved oppdrett.
Det var de stadige henvendelsene fra oppdrettere som fikk forfatterne til å starte Kveitehåndboken. I tillegg tok Kunnskapssenteret Gildeskål initiativ til å få laget en mer lettfattelig veileder.
- Ved å la Kveitemanualen være internettbasert, vil man kunne tilby oppdatert kunnskap – spesielt med tanke på oppdrettere. Det er versjon nummer to som nå ligger online, mens den første ble publisert for fire år siden.
Biologisk og teknologisk er det nå mulig å produsere kveite fra yngel til matfisk, og kunnskapen tilgjengelig for de som vil produsere kveiteyngel. Marked og økonomi er de neste utfordringene for oppdretterne.
