Hopp til hovedteksten
pilhval_150px.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Bruk av DNA-profiler i marin ressursforvaltning

Vi har i de senere år sett en rekke eksempler på bruk av DNA-bevis i kriminalsaker. Alle individer har sin unike DNA-profil. Dette gjelder også for fisk og sjøpattedyr. Derfor kan DNA-profiler erstatte tradisjonelle merker brukt i merke-gjenfangstforsøk. Til ’merking’ av en hval brukes et biopsigevær. Etter å ha truffet hvalen vil pilen inneholde en liten biopsiprøve, som kan brukes til å bestemme individets DNA-profil.

Av forsker Hans Julius Skaug

En fordel med DNA-merker er at de ikke kan mistes, slik man kan med fysiske merker. Prisen på DNA-analyser er på rask vei nedover, men er per i dag en begrensende faktor dersom man ønsker å gjøre storskala DNA-merking. Gjenfangster av DNA-merker kan enten komme gjennom nye biopsiprøver, eller gjennom prøvetaking fra kommersielle fangster, slik det gjøres i den norske vågehvalfangsten. Det norske DNA-registeret for vågehval inneholder DNA-profiler for alle vågehval fanget siden 1997.

Fant slektskap blant vågehval

DNA-profiler gir i tillegg informasjon om slektskap mellom individer, slik vi kjenner det fra farsskapssaker. I klassiske merke-gjenfangstforsøk må man først merke individene, for så å senere gjenfange dem. Dersom man ikke har mulighet til å gjennomføre en merking, kan man fremdeles studere slektskap mellom individer i fangsten. I dette prosjektet har man brukt DNA-registeret for vågehval til å sette opp hypoteser om mulig slektskap for ca. 200 par av individer. Disse hypotesene er så blitt testet ved å utvide DNA-profilene til de involverte individene. Resultatet er en liste av individer som med stor sannsynlighet er nært beslektet.

Ved å sammenlikne fangstposisjoner for slektninger kan en lære noe om vandringsmønstre og bestandsstruktur hos vågehval. Et mer eksklusivt funn er identifisering av en mor med tre avkom i fangstene. Ved sammenlikning av DNA-profiler kan det fastslås at de tre barna har forskjellige fedre. Denne type informasjon er vanskelig å fremskaffe på annen måte.

Slektskap kan brukes til å vurdere bestandene

Videre er det mulig å modifisere den matematiske formelen for merke-gjenfangstestimatet, slik at man istedenfor å putte inn antall gjenfangete individer, setter inn antall nært beslektede individer i formelen. Litt forenklet kan man si at i en liten populasjon vil man forvente at et tilfeldig utvalg individer vil inneholde mange nært beslektede individer, mens i en stor populasjon forventer man å se liten grad av slektskap.

Ved å snu på flisen kan man forsøke å estimere populasjonsstørrelsen ut fra graden av observert slektskap. Dette er en helt ny metodikk, og et av målene med prosjektet var å undersøke i hvilken grad den kunne la seg anvende på vågehval. Foreløpige resultater viser et avvik i forhold til eksisterende bestandsestimater for vågehval. Noe av grunnen til dette kan ligge i at metoden avhenger av kjennskap til dødelighetsrater, som man ikke har gode estimater for hos vågehval.

Fakta om vågehval

Andre norske navn: Kalles også “minke”, som er blitt tatt opp i engelsk
Latinsk navn: Balaenoptera acutorostrata
Maks størrelse: 9 m lang og 5–8 tonn i våre farvann
Levetid: Minst 30 år
Leveområde: I alle verdenshav
Kalvingsområde: Trolig i varmere farvann
Føde: Plankton og fisk
Særtrekk: En av de vanskeligste hvalene å observere fordi den har uanselig blåst og bare er oppe et par sekunder av gangen

Vågehval

Kontaktpersoner

Hans J. Skaug
55 23 85 00