Hopp til hovedteksten
Is-i-_150.jpg
Utskriftsvennlig versjon

ACIA - dugnadsarbeid for Arktis

Gjennom utallige oppslag i media har vi de siste årene fått innblikk i mange av de store og dramatiske endringene som er i ferd med å inntreffe i Arktis: ”isen i Arktis smelter bort”, ”Arktis smelter og blir grønnere”, ”permafrosten tiner og øker faren for jordras”, og ”isbjørn og sel truet” er bare et lite eksempel på overskrifter i media den siste tiden. For første gang er alle enkeltobservasjoner fra Arktis satt inn i en større sammenheng. I november 2004 ble den største og grundigste rapporten som noensinne er utarbeidet om klimaet og konsekvenser av klimaendringer i Arktis bli lagt frem på en stor klimakonferanse i Reykjavik.

Av Harald Loeng og Tore Furevik

Arbeidet med “Arctic Climate Impact Assessment (ACIA)” rapporten har foregått over fire år, og har involvert mer enn 200 internasjonale eksperter i de 8 landene som grenser til Arktis, det vil si Norge, Sverige, Danmark (Færøyene og Grønland), Island, Finland, Russland, USA og Canada. Norge har deltatt aktivt i prosessen ved å ha hovedforfattere til 3 av de 17 kapitlene som rapporten består av, samt en rekke bidragsytere til de andre kapitlene.

Endringer i det marine klima

Noen av de endringene som vil kunne ha store konsekvenser for Norge er endringene i de marine system. Dette arbeidet er ledet av en av artikkelforfatterne, med bidrag fra mer enn 20 andre forskere fra inn og utland.

De fleste klimamodeller har få vansker med å simulere hovedtrekkene i de klimaendringene som er observert i Arktis, en temperaturøkning som har vært mer enn dobbelt så stor som den globale temperaturøkningen, og en sterk reduksjon i sjøisdekket, hovedsakelig om våren og sommeren. Vårt beste grunnlag til å si noe om klimaet i fremtiden, er de såkalte klimascenariene. Her er klimamodellene kjørt med en antatt økning i karbondioksidnivået i atmosfæren, der økningen enten er en videreføring av den observerte trenden, eller basert på prognoser for fremtidig utslipp der befolkningsøkning, økonomisk vekst, og tilhørende energiforbruk er viktige parametere  Ser vi 50 år fremover i tid, gir modellene en ytterligere økning i temperatur, mer nedbør, og et Arktis som vil være nesten fullstendig fritt for is i sommerhalvåret. Endringene i vinterisdekket vil være langt mindre, slik at store områder vil ha åpent vann om sommeren og være tilfrosset om vinteren. Dette vil ha store konsekvenser for hele det marine miljøet tilknyttet iskanten, fra alger via fisk til sjøfugl, sel og isbjørn.

En av de modellene som er blitt brukt til å simulere fremtidens klima er den såkalte Bergen Klimamodell, som blir kjørt ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen. Modellen har sitt fokus i Arktis, og klarer derfor å gi et mye mer realistisk bilde av strømsystemene og fordelingen av de ulike vannmassene enn det de fleste andre klimamodeller kan oppnå.

Et nokså forsiktig estimat for forventet økning i atmosfærens innhold av karbondioksid, er en fordobling frem mot 2080. Med denne endringen (i det atmosfæriske pådrivet) gir Bergen Klimamodell at temperaturene i Norskehavet og Barentshavet med 1-2 grader, med størst oppvarming i nord der isen trekker seg hurtig tilbake.  Mer vind fra vest fører til en svak økning i vanntransporten langs våre kyster, til tross for at Golfstrømsystemet lengre sør i Atlanterhavet svekkes. Varmere luft og mer vind fører til mer nedbør, og sammen med øket avrenning fra kontinentene og smelting av breer fører dette til en noe reduksjon i saltinnholdet i havet. Dette vil føre til vannet nær overflaten blir lettere, noe som kan ha stor betydning for den biologiske produksjonen, og også vil virke inn på produksjonen av tungt vann i nordområdene, en av motorene for Golfstrømmen.

Størst effekt vil en klimaendring kunne ha for isbjørn. Dersom isen om sommeren forsvinner, vil isbjørnen miste sitt leveområde. Den er ikke tilpasset et liv på land, og den vil som art bli truet. Også de selartene som er svært avhengig av isen, særlig i kasteperioden, vil kunne få problemer. Det ventes endringer i alle ledd i det marine økosystemet, og det er meget sannsynlig at den totale biologiske produksjonen i Arktis vil øke som følge av en klimaendring.

Konsekvenser for fiskebestanden

Selv om en økning i vanntemperaturen på 1-2 grader høres svært lite ut, vil det faktisk kunne ha stor betydning for resursene i havet. For Norge har fiskeresursene alltid vært av stor betydning både som lokal fødevare og som eksportartikkel. Som en konsekvens av dette har det gjennom mer enn 100 år vært en betydelig forskningsaktivitet for å forstå hvilke faktorer som skaper de store variasjonene i fiskefangstene, der fisken i enkelte år nærmest har vært fullstendig borte. Selv om samspillet mellom fiskeresurser, fangst, og klima er svært komplisert å studere, viser studier fra  alle nordlige havområder en tydelig sammenheng mellom temperatur og vekst og overlevelsesprosenten til fiskelarver og yngel, der høyere temperaturer gir bedre betingelser for fiskebestanden. Også artenes utbredelsesområde og vandringsmønster påvirkes tydelig av endringer i temperaturen. Det er flere eksempler på dette i historiske data, og det finnes klare og gode eksempler når det gjelder både sild og torsk.

Hva kan vi så si om endringene i fiskeresursene i fremtiden? De generelle trekkene er at vannet blir varmere, slik at vannmasser med en gitt temperatur i fremtiden vil befinne seg lengre nord i Norskehavet eller lengre nord og øst i Barentshavet. På samme viset som  faunaen på land vil respondere til klimaendringer med en langsom nordgående forflytning av de ulike vegetasjonstypene, vil de ulike artene som lever i havet gradvis bevege seg nordover når det blir mindre is og temperaturen øker. Dermed vil lodda, som er den viktigste arten på menyen til torskebestanden, kunne utvide sitt beiteområde og  trekke lenger nordøst i Barentshavet, og torsken vil følge etter og sannsynligvis få bedre levevilkår som følge av utvidet beiteområde. I Norskehavet vil makrellen forflytte seg nordover langs kysten og kanskje blande seg inn i økosystemet i Barentshavet, og silda vil kunne gjenoppta sin vandring til beite og overvintringsområdene ved  Island. Også i sør kan vi forvente at nye arter som ansjos og sardin vil melde seg inn i økosystemet i Nordsjøen og en art som makrellstørje kan igjen bli å finne i norske farvann.

Selv om klimaendringene stort sett kan ha relativt liten betydning for den totale mengden av fisk i norske farvann , vil mange viktige fiskeresurser kunne komme til å krysse grenselinjer mellom ulike lands økonomiske soner, og dermed sette store krav til internasjonal fiskeripolitikk og lokal omstilling. Nye arter som kanskje har liten kommersiell verdi vil kunne erstatte andre mer viktige arter, som tilfellet kan bli for Nordsjøen der torsk blir erstattet av ansjos, og lokal fiskeflåte blir tvunget til nytenkning.

Kunnskapshull

Til tross for at ACIA rapporten gir mange relativt sikre konklusjoner om effekten av en klimaendring både på økosystemene på land og i havet, så peker den også på mange åpenbare hull i våre kunnskaper som trengs å tettes. Dette gjelder også for havet. Modellene må gi langt sikrere informasjon om endringer i strømforholdene, og spesielt om hva som vil skje med grenseområdene mellom de varme og kalde vannmassene.

På den biologiske siden er kunnskapene mangelfulle om hva som skjer dersom nye arter gjør sin entre i et økosystem. Hvordan vil et etablert økosystem reagere dersom en nye art kommer inn og konkurrerer om oppholdsområde og mattilbud. I dag er tidspunktet for gytingen hos fisk tilpasset mattilgangen for larvene. Vil dette også fungere i fremtiden dersom gytetidspunktet endres som følge av endringer i klimaet? Det er altså mange ubesvarte spørsmål som må besvares slik at det blir mange oppgaver å ta fatt på. En av styrkene til ACIA  rapporten er det er internasjonal enighet om de kunnskapshullene som må tettes.

Om forfatterne

Harald Loeng er forskningsleder for oseanografi og klima divisjonen ved Havforskningsinstituttet, og med i Bjerknessenteret for klimaforskning. Han er hovedforfatter til kapittelet om marine system i ACIA rapporten
  
Tore Furevik er førsteamanuensis i oseanografi ved Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen, og visedirektør ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Han har vært medforfatter til kapittelet om marine system i ACIA rapporten. 

 

 

Kontaktpersoner

Harald Loeng
970 75 858