Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Viktig for Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet har i over hundre år hatt en sentral rolle i utviklingen av norsk fiskeri- og havbruksnæring. For å kunne levere kunnskaper om disse forholdene til samfunnet, er det bygd opp en betydelig infrastruktur med forskningsfartøyer, havbruksstasjoner, og mange laboratorier.


Av  forskningsdirektør Ole Arve Misund

Artikkelen ble trykket som debatt-innlegg i Bergens Tidende 9. februar 2005

Flere statlige endringsprosesser ser nå imidlertid ut til å kunne svekke Havforskningsinstituttets videre utvikling. Et departementalt utvalg fremmer som et alternativ opprettelsen av et statlig rederi for havforskningsfartøyer hvor vårt rederi med en flåte på tre store og to mindre fartøyer skal utgjøre hoveddelen. Selv om vi fortsatt vil kunne få gjennomføre nødvendig toktvirksomhet med fartøyene, vil en slik løsning på sikt være uheldig for den forskningsfaglige utviklingen av Havforskningsinstituttet.

Den vitenskapelige utviklingen av arbeidet vi driver på havet bygger på at vi har råderett over fartøyene vi bruker, og at vi kan utstyre og operere disse fartøyene på en slik måte vi ser er nødvendig for å skaffe oss relevante kunnskaper. Derfor har Havforskningsinstituttet fått et betydelig faglig løft hver gang vi har kunnet få bygge et nytt, stort havforskningsfartøy. Den nye «G.O. Sars» ble levert i 2003. Fartøyet har en unik flerfunksjonalitet som gjør oss i stand til å drive helhetlige økosystembaserte undersøkelser. Som Universitetet i Bergen, mener vi at andre marine forskningsmiljøer som har fartøyer som bare er delvis beskjeftiget, vil få en gevinst med å innlemme sine fartøyer i vårt rederi mot å få tilgang på alle fartøyene.

På samme måte er våre havbruksstasjoner i Austevoll og Matre like sentrale for havbruksforskningen. Nå foreslår et regjeringsoppnevnt utvalg ledet av NHO-direktør Finn Bergesen at våre havbruksstasjoner skal inngå i et infrastrukturselskap som skal være en del av et nytt marint næringsrettet forskningskonsern. På sikt vil dette være uheldig for instituttets havbruksforskning, fordi det vil redusere våre muligheter å få gjennomført relevante forskningsaktiviteter. Vi er likevel positive til hovedpoenget i Bergesen-utvalgets innstilling om å sammenstille mange av de mindre fiskeri- og havbruksrettede instituttene i et nytt marint næringsrettet forskningskonsern.

Gjennom den omfattende aktiviteten har Havforskningsinstituttet vokst frem som landets største marine forskningsmiljø. I Europa er det faktisk bare det franske havforskningsinstituttet (IFREMER) som er større. Vår strategi for de kommende årene fremhever det å være et internasjonalt ledende marint forskningsinstitutt. Stortingsmeldingen om Rent og Rikt hav i 2002 la opp til at forvaltningen av våre havområder skal forvaltes helhetlig gjennom en økosystemtilnærming, og Stortinget vedtok dette våren 2003.

For at vår forskning og rådgivning skal få den økosystemtilnærmingen slik myndighetene har bestemt, har vi nylig gjennomført en total organisasjonsendring slik at virksomheten drives gjennom økosystembaserte programmer, forskningsgrupper og en tilpasset infrastruktur av blant annet stasjoner, laboratorier og fartøy. Ut fra dette vil det være feil om det nå gjøres politiske beslutninger som svekker Havforskningsinstituttets muligheter til å råde over denne infrastrukturen.