Av Anette W. Petersen
1. februar la de to norske forskningsfartøyene fra kai i Tromsø. Etter en uke med samtråling i Øst-Finnmark, for å teste at trålredskapene fisker likt på begge fartøyene, satte de kursen mot Barentshavet. På dette årlige vintertoktet, som er et nøkkeltokt for Havforskningsinstituttets kvoterådgivning på norsk arktisk torsk, hyse og uer, skal den isfrie delen av Barentshavet kartlegges. Toktet gir også verdifull informasjon om lodde, kolmule, sild og blåkveite. I tillegg måles temperatur, salt, næringssalter og plankton.
- Det er mye mindre is enn i fjor, forteller toktleder Asgeir Aglen, som fredag mønstrer på "G.O.Sars". Det betyr at det er gode muligheter for å få gjennomført hele den planlagte toktruten som vises på kartet til høyre.
Noen små endringer har det blitt, fordi vintertoktet også i år måtte starte uten at adgangstillatelsene til de russiske områdene var kommet.
- Det tok litt tid før "Johan Hjort" fikk de nødvendige papirene, forteller Aglen. – Vi hadde planlagt oppstart i russisk sone mandag 7. februar, men måtte utsette dette til lørdag 12. februar. Tillatelsen ble gitt 4. februar, men fiskerilisensen kom ikke ombord før 11. februar.
- Fremdeles er det restriksjoner på hvilke områder det norske fartøyet slipper til på, så disse trålstasjonene tar det russiske fartøyet, sier toktlederen. Norske myndigheter er nå i dialog med russiske myndigheter, i håp om å få større forutsigbarhet for forskningsfartøyer i russisk farvann.
Bunntråling, akustikk og snurping
Målet for toktet er å undersøke antall, utbredelse og tilvekst hos bunnfiskartene norsk arktisk torsk, hyse, uer og blåkveite. Lengde, alder og mageinnhold skal kartlegges, og resultatene danner blant annet grunnlaget for kvoterådene fra ICES for beskatning av bunnfisk i Barentshavet.
Mengden av fisk på dette toktet regnes ut ved hjelp av bunntråling og akustikk, ved å telle fisken i trålfangsten og regne ut antall fra observasjonene på ekkolodd. Målingene av lodde skal i år sammenlignes med resultatene fra de to snurpebåtene MS ”Kvannøy” og MS ”Inger Hildur”, som starter observasjon av lodde i området 20. februar.
- De to ringnotsnurperne skal bruke lav- og høyfrekvent sonar, ekkolodd og fangst med trål eller not for å kartlegge fordeling og mengde av moden lodde under gyteinnsig, forteller Olav Rune Godø, leder for forskningsgruppen for observasjonsmetodikk.
- Sonar har ikke vært brukt systematisk til mengdemåling, så dette inngår i strategien for å sonar som mengdemålings instrument. Initiativet kom fra Fiskebåtredernes Forbund, og opplegget finansieres med en forskningskvote på 1000 tonn lodde, sier Godø.
Ekstraoppdrag
- Vi gjør alltid en del ekstraoppdrag på vintertoktet, forteller Asgeir Aglen. – I år samler vi inn genetikkprøver av steinbit, kongekrabbe og snøkrabbe. Hensikten er å kartlegge genetiske forskjeller mellom ulike havområder. Steinbitprøvene er en bestilling fra kanadiske forskere og krabbeprøvene er et fellesprosjekt hvor også foreskere fra USA og Russland er involvert. Det blir også tatt rognprøver av torsk. Formålet med disse prøvene er å registrere hvor stor andel av den torsken som tidligere har gytt som i år lar være å gyte.
Som i fjor er også den russiske gjesteforskeren Natalia Zhukova med om bord for å kartlegge forekomster av dyreplankton nær bunn.
