Hopp til hovedteksten
vintertokt-kart-2004_600px2.jpg
Utskriftsvennlig versjon

På vintertokt i Barentshavet

I disse dager telles og måles bunnfiskartene norsk arktisk torsk, hyse og uer i Barentshavet. Det er Havforskningsinstituttets to forskningsfartøy "G.O.Sars" og "Johan Hjort" som er på det årlige vintertoktet, og med hjelp fra det russiske fartøyet "Smolensk" blir også russisk sone kartlagt.


Av Anette W. Petersen

1. februar la de to norske forskningsfartøyene fra kai i Tromsø. Etter en uke med samtråling i Øst-Finnmark, for å teste at trålredskapene fisker likt på begge fartøyene, satte de kursen mot Barentshavet. På dette årlige vintertoktet, som er et nøkkeltokt for Havforskningsinstituttets kvoterådgivning på norsk arktisk torsk, hyse og uer, skal den isfrie delen av Barentshavet kartlegges. Toktet gir også verdifull informasjon om lodde, kolmule, sild og blåkveite. I tillegg måles temperatur, salt, næringssalter og plankton.
- Det er mye mindre is enn i fjor, forteller toktleder Asgeir Aglen, som fredag mønstrer på "G.O.Sars". Det betyr at det er gode muligheter for å få gjennomført hele den planlagte toktruten som vises på kartet til høyre.

Noen små endringer har det blitt, fordi vintertoktet også i år måtte starte uten at adgangstillatelsene til de russiske områdene var kommet.
- Det tok litt tid før "Johan Hjort" fikk de nødvendige papirene, forteller Aglen. – Vi hadde planlagt oppstart i russisk sone mandag 7. februar, men måtte utsette dette til lørdag 12. februar. Tillatelsen ble gitt 4. februar, men fiskerilisensen kom ikke ombord før 11. februar.
- Fremdeles er det restriksjoner på hvilke områder det norske fartøyet slipper til på, så disse trålstasjonene tar det russiske fartøyet, sier toktlederen. Norske myndigheter er nå i dialog med russiske myndigheter, i håp om å få større forutsigbarhet for forskningsfartøyer i russisk farvann. 

Bunntråling, akustikk og snurping

Målet for toktet er å undersøke antall, utbredelse og tilvekst hos bunnfiskartene norsk arktisk torsk, hyse, uer og blåkveite. Lengde, alder og mageinnhold skal kartlegges, og resultatene danner blant annet grunnlaget for kvoterådene fra ICES for beskatning av bunnfisk i Barentshavet.

Mengden av fisk på dette toktet regnes ut ved hjelp av bunntråling og akustikk, ved å telle fisken i trålfangsten og regne ut antall fra observasjonene på ekkolodd. Målingene av lodde skal i år sammenlignes med resultatene fra de to snurpebåtene MS ”Kvannøy” og MS ”Inger Hildur”, som starter observasjon av lodde i området 20. februar.
- De to ringnotsnurperne skal bruke lav- og høyfrekvent sonar, ekkolodd og fangst med trål eller not for å kartlegge fordeling og mengde av moden lodde under gyteinnsig, forteller Olav Rune Godø, leder for forskningsgruppen for observasjonsmetodikk.
- Sonar har ikke vært brukt systematisk til mengdemåling, så dette inngår i strategien for å sonar som mengdemålings instrument. Initiativet kom fra Fiskebåtredernes Forbund, og opplegget finansieres med en forskningskvote på 1000 tonn lodde, sier Godø. 

Ekstraoppdrag

- Vi gjør alltid en del ekstraoppdrag på vintertoktet, forteller Asgeir Aglen. – I år samler vi inn genetikkprøver av steinbit, kongekrabbe og snøkrabbe. Hensikten er å kartlegge genetiske forskjeller mellom ulike havområder. Steinbitprøvene er en bestilling fra kanadiske forskere og krabbeprøvene er et fellesprosjekt hvor også foreskere fra USA og Russland er involvert. Det blir også tatt rognprøver av torsk. Formålet med disse prøvene er å registrere hvor stor andel av den torsken som tidligere har gytt som i år lar være å gyte.

Som i fjor er også den russiske gjesteforskeren Natalia Zhukova med om bord for å kartlegge forekomster av dyreplankton nær bunn.

 

Fakta om blåkveite

Latinsk navn: Reinhardtius hippoglossoides
Andre norske navn: Svartkveite
Familie: Flyndrefamilien
Maks størrelse: 20 kg og 120 cm
Levetid: Sannsynligvis mer enn 30 år
Leveområde: Langs eggakanten fra engelsk sektor til Frans Josefs land og i dypere områder av Barentshavet
Hovedgyteområde: Langs eggakanten mellom Vesterålen og Spitsbergen
Gytetidspunkt: Om vinteren
Føde: Reker, lodde, polartorsk og fiskeavfall
Særtrekk: Arktisk fisk som sjelden finnes i vann over 4 °C

Blåkveite

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Fakta om nordaustarktisk torsk (skrei)

Latinsk namn: Gadus morhua
Andre norske namn: Skrei, jedd, jadd, bruning
Familie: Torskefamilien
Maks storleik: 169 cm og 55 kg
Utbreiing: Barentshavet
Hovudgyteområde: Lofoten/Vesterålen
Gytetidspunkt: Mars–april
Føde: Fisk og krepsdyr

Nordaustarktisk torsk (skrei)