Oppdrettsteknologi, fôr for akvakultur, forurensing og sykdomsforebygging var blant temaene Havforskningsinstituttets forskere bidro med på”Aquaculture Investors Conference”, som ble arrangert i Namibia etter initativ fra den norske fiskeri- og kystministeren.

For å kunne si noe om størrelse og utvikling i en fiskebestand er det svært viktig å vite hvor mye som blir tatt ut av bestanden i form av fiske. Dette gir oss grunnlag for å estimere dødelighet i bestanden, uten et mål for dødelighet er det vanskelig å si om bestanden øker eller minker. Havforskerne støtter seg vanligvis til den offisielle fangststatistikken når dødelighet i bestanden skal beregnes.

I disse dager telles og måles bunnfiskartene norsk arktisk torsk, hyse og uer i Barentshavet. Det er Havforskningsinstituttets to forskningsfartøy "G.O.Sars" og "Johan Hjort" som er på det årlige vintertoktet, og med hjelp fra det russiske fartøyet "Smolensk" blir også russisk sone kartlagt.

Det er ikke bare hos oss mennesker at det må litt ekstra anstrengelse til for å sjarmere det annet kjønn. Hos torskehannene er lyden helt essensielt for å tiltrekke seg hunnene. – Uten lyd i gyteforspillet blir det neppe noe gyting. Det er et nødvendig samspill for å komme i stemning, forteller forsker Aud Vold Soldal. Torskens Valentinsdag er imidlertid først i mars-april.

Havforskningsinstituttet har i over hundre år hatt en sentral rolle i utviklingen av norsk fiskeri- og havbruksnæring. For å kunne levere kunnskaper om disse forholdene til samfunnet, er det bygd opp en betydelig infrastruktur med forskningsfartøyer, havbruksstasjoner, og mange laboratorier.

Havforskingsinstituttet sitt nye sjøanlegg på stasjonen i Austevoll, vert feira med ei opningsmarkering tysdag 22. februar. Det nye anlegget er det første i landet som blir totalsertifisert i samsvar med krav i norsk standard for flytande oppdrettsanlegg, NS 9415. – Vi har fått ein særs tenleg og framtidsretta plattform for merdbasert forsking, seier stasjonsleiar ved Austevoll Havbruksstasjon, Torfinn Grav.