Hopp til hovedteksten
Otolitt kysttorsk vs skrei
Bildet over viser typiske vekstsoner i otolitter fra kysttorsk (øverst) og norsk-arktisk torsk (nederst). De to første vintersonene er uthevet for å illustrere forskjellene.
Utskriftsvennlig versjon

Kysttorsk og skrei - hvorfor må vi skille mellom disse bestandene?

For å kunne si noe om størrelse og utvikling i en fiskebestand er det svært viktig å vite hvor mye som blir tatt ut av bestanden i form av fiske. Dette gir oss grunnlag for å estimere dødelighet i bestanden, uten et mål for dødelighet er det vanskelig å si om bestanden øker eller minker. Havforskerne støtter seg vanligvis til den offisielle fangststatistikken når dødelighet i bestanden skal beregnes.

Artikkelen stod på trykk som leserinnlegg i Fiskeribladet 25. februar 2005

I en artikkel i Fiskeribladet 15.02 blir kunnskap om forskjeller (ytre kjennetegn som farge, hodeform med mer) på kysttorsk og skrei (norsk-arktisk torsk) oppsummert.  Det ble pekt på at fiskerne fra noen generasjoner siden, og i noen grad dagens fiskere, visste om disse forskjellene og de kunne si om det var kysttorsk eller skrei en hadde fisket.  Havforskningsinstituttet (HI) er helt enig i at det i dag er sikkert  mye kunnskap i næringen om hvordan en skal se forskjell på kysttorsk og skrei. Problemet for HI er at denne kunnskapen ikke brukes rutinemessig ved levering av fangst. All fangst blir levert,  og statistikkført,  som  torsk (selv om statistikken skiller mellom fangster tatt utenfor eller innenfor 12 mils- grensen sier den ikke noe om hvor mye kysttorsk det er i fangsten). Havforskerne kan altså ikke benytte fangststatistikken på torsk direkte i sine dødelighetsberegninger, en må  først dele fangstmengden opp i fangst av norsk-arktisk torsk og fangst av kysttorsk.

Hvordan skal en gjøre det? En kan ikke kontrollere hver eneste torskefangst som leveres for å finne ut om den består av kysttorsk eller norsk-arktisk torsk. Mengdeforholdet mellom de to bestandene i fangsten må estimeres (beregnes). Her er det to ting som er viktig, en må ha et innsamlingsprogram som sikrer representative prøver av fangstene i forskjellige områder, og en må ha metoder for å skille kysttorsk og norskarktisk i disse prøvene. Vi går ikke nærmere inn på innsamlingsprogrammet i denne artikkelen, men tar for oss de to metodene, nemlig analyse av øresteiner og genetiske undersøkelser, som HI benytter når en skal avgjøre om hvor mye kysttorsk det er i torskefangstene.

Den vanligste metoden i dag som benyttes for å skille mellom kysttorsk og norsk-arkisk torsk er analyse av øresteiner (otolitter). Denne metoden ble introdusert allerede i 1933 av forsker og seinere direktør ved HI, Gunnar Rollefsen, og har siden vært benyttet ved HI sine biologiske analyser av torsk. Metoden baseres på forskjell i form og avstand mellom de første vekstsonene i otolittene. Hos norsk-arktisk torsk har den innerste vintersonen omtrent samme form som den ytre konturen til otolittene, mens den hos kysttorsken er mer sirkulær (se bilde). I tillegg er det ofte lengre avstand mellom første og andre vintersone hos kysttorsk (i forhold til størrelse av den innerste vintersonen). Fordelen med denne metoden er at den er relativt hurtig og kostnadseffektiv. Dette er imidlertid en subjektiv metode, det vil si en metode som kan gi noe forskjellig resultat etter hvem som utfører analysen. Det arbeides med å kartlegge hvor nøyaktig metoden er gjennom sammenligninger med genetiske undersøkelser. Så langt tyder resultatene på at metoden er tilstrekkelig nøyaktig til å benyttes i forvaltningssammenheng.

Den andre metoden HI benytter seg av er genetiske undersøkelser. Bestandene av kysttorsk og norsk-arktisk torsk har en ulik genetisk sammensetning, og dette kan kartlegges ved hjelp av spesielle  undersøkelser. Helt tilbake til 1960-tallet har det blitt drevet med genetiske undersøkelser av torsk både langs norskekysten og i Barentshavet. Separasjon av de to bestandene kysttorsk og norsk-arktisk torsk har vært et tema i mange vitenskaplige diskusjoner gjennom årene, men stadig mer data og bedre metoder underbygger teorien om at det her er snakk om to reproduktivt atskilte populasjoner.  Forsker Dag Møller (fra HI) sine arbeider på torsk i norske farvann på 60-tallet viste klare genetiske forskjeller mellom skrei og ulike stammer kyststorsk både i analyser av blodtyper og blodprotein.

Undersøkelsene har vært gjennomført med en rekke forskjellige metoder; blodprotein (hemoglobin), muskel proteiner, og ulike DNA-analyser i tillegg til otolitt-analyser. Disse studiene har vist at det kan være mulig å skille mellom kysttorsk og norsk-arktisk torsk ved hjelp av bare én spesiell DNA analyse – såkalt PanI-analyser.  Slik analyser vil kunne gi svar i løpet av 24 timer, og data fra tidligere studier gir klare indikasjoner på at analysene skiller mellom kysttorsk og norsk-arktisk torsk. Den store fordelen med denne måten å gjøre det på er at det er en objektiv undersøkelse, den er upåvirket av individuelt skjønn.

I forbindelse med lofotfisket i 2005 er det lagt opp til at en skal utføre genetiske analyser av en del torskefangster som blir levert i Svolvær. I år vil dette gjøres av kvalifisert personell fra HI, men gjennomføringen er lagt opp som en tilnærming til en feltvirksomhet som i fremtiden kan gjennomføres av Fiskeridirektoratet ved Regionskontoret i Svolvær. I tillegg vil det bli tatt andre prøver fra forskningsfartøy i området, og i ettertid vil det bli gjennomført andre analyser på de samme individene ved HI.
 
Det vil bli gjennomført en prøvetakning per uke fra slutten av februar til uken før påske, og eventuelt uken etter påske. Det vil si fem prøvetakningsdager. Det legges opp til prøvetaking av fangster fra to områder; henholdsvis Henningsværstraumen og Austenesfjorden eller Hølla. Prøver vil bli samlet inn på fiskemottak samme dag for begge områdene. For å unngå mulig diskusjon om blant annet redskapsselektivitet vil det bli tatt prøver fra både garn (formiddag på fiskebruket) og snurrevad (kveld på fiskebruket). Antall prøver per stasjon pr døgn er  ~200 (~100 garn og 100 snurrevad). Målsetningen er at resultatene fra alle prøver skal være klar i løpet av påfølgende dag, og HI vil fortløpende gjøre resultatene kjent for næringen og andre interesserte.

 

 

Fakta om kysttorsk nord for 62°N

Latinsk navn: Gadus morhua
Gyte-, oppvekst- og beiteområde: Fjorder og kystnære områder
Størrelse:
1,3 m og 40 kg
Alder ved kjønnsmodning: 3–6 år. Kan bli 20 år, men sjelden over 15 år
Antall egg: Førstegangsgytere kan gi 400 000 egg, de eldste 15 millioner egg
Føde: Alt fra plankton til fisk
 

Kysttorsk nord for 62ºN

Fakta om nordaustarktisk torsk (skrei)

Latinsk namn: Gadus morhua
Andre norske namn: Skrei, jedd, jadd, bruning
Familie: Torskefamilien
Maks storleik: 169 cm og 55 kg
Utbreiing: Barentshavet
Hovudgyteområde: Lofoten/Vesterålen
Gytetidspunkt: Mars–april
Føde: Fisk og krepsdyr

Nordaustarktisk torsk (skrei)

Kontaktpersoner

Geir Dahle
468 42 773