Pressemelding:
I år har ICES vurdert bestanden av nordøstarktisk torsk i Barentshavet til å ha god reproduksjonsevne, men påpeker at fiskedødeligheten er høyere enn føre-var-grensen forvaltningsstrategien legger til grunn. ICES har tilrådd en kvote på 471 000 tonn for 2006 og Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjonen har fulgt dette rådet og satt kvoten til 471 000 tonn. Dersom det totale uttaket av torsk fra Barentshavet ikke overstiger vedtatt kvote, vil torskbestanden ha en tilfredsstillende utvikling i årene framover. Det er imidlertid i den senere tid avdekket et betydelig uregulert overfiske av torsk i Barentshavet, og det er dette som på sikt truer bestandsutviklingen.
Fakta:
Hva er torsk?
'Torsk' er et samlebegrep, og å si noe om tilstanden for 'torskebestanden' eller 'torsken' generelt er vanskelig. Torsken i Atlanterhavet består av en rekke forskjellige bestander. Det er torskebestander i Nord-Amerika, Grønland, Island, Færøyene, Irskesjøen, Nordsjøen, Barentshavet, Skagerrak og Østersjøen. I tillegg fins det en rekke mindre, lokale bestander. Langs norskekysten har vi for eksempel mange forskjellige bestander av fjordtorsk. Alle disse bestandene er atskilte og har liten eller ingen utveksling seg imellom. Om noen av disse bestandene er i dårlig forfatning, sier det altså ingenting om de øvrige.
Nordsjøtorsken og Østersjøtorsken defineres til å ha ”redusert reproduksjonsevne”. Det betyr at bestandsgrunnlaget er dårlig med sikte på et lønnsomt fiske over tid. Dette er et begrep som brukes i kvoteanbefalingene fra Det internasjonale havforskningsrådet. Det må ikke tolkes slik at bestanden eller endog arten torsk er truet av utrydning. Her er det riktigere å si at det er torskefisket og torskefiskerne som er truet med sikte på at de må ta ut mindre fisk og dermed blir det et mindre lønnsomt fiske.
Fiskeriforvaltningen i Nordsjøen må forbedres for å sikre torskefiskeriene i området, og Norge og EU har klare planer for gjenoppbygging av torskebestanden i Nordsjøen.
Torsken i Barentshavet
I de siste kvoterådene fra Det internasjonale råd for havforskning, er torsken i Barentshavet vurdert til å ha ”god reproduksjonsevne”, men beskatningstrykket er høyere enn det som er tilsiktet i den avtalte forvaltningsregelen.
Norge har vært en pådriver for innføring av reguleringstiltak med sikte på vern av yngel og ungfisk (stenging av store områder for trålfiske, påbud om sorteringsrist i reke- og torsketrål, samt omfattende kontrolltiltak). I samarbeid med Russland er det utviklet felles forvaltningsregel for torsk, som av ICES er vurdert å være forenlig med føre-var forvaltning.
Torsken i Barentshavet forvaltes av Norge og Russland som hvert år møtes for å bestemme neste års kvoter. Torsken i Barentshavet er ikke en truet bestand, men fiskepresset har vært høyt i flere år, noe som først og fremst skyldes at det har vært et urapportert fiske ut over de kvotene som er satt. Russland og Norge som forvalter bestanden er enige om å forvalte den i henhold til en forvaltningsregel som skal sikre et langsiktig og bærekraftig fiskeri.
