Hopp til hovedteksten
kart_150.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Norsk vårgytende sild har endret overvintringsområde fra fjorder til havet

Norsk vårgytende sild er den største sildebestand i verden og også en av Norges viktigste fiskeressurser. Et karakteristisk trekk ved denne sildebestanden er at vandringsmønsteret varierer mellom perioder. Endringene i vandringsmønsteret kan være store og for eksempel har overvintringsområdet skiftet frem og tilbake mellom hav- og fjordområder opp gjennom historien. Endringene i vandringsmønster har hatt stor betydning for fiskeriene så lenge en har fisket sild i Norge og man snakker om skiftende sildeperioder med store konsekvenser for samfunnet. Etter en stabil vandringsperiode på ca 30 år er vi nå inne i en ny periode med store endringer i vandringsmønsteret.

av Jens Christian Holst, Forskningsgruppe Norskehavet og Nordsjøen økosystem og fiskebestander

omrade_04_05_326.jpg
 
Målt område i 2004 og 2005, samt fremskriving til 2006.

Overvintringsfjordene

På 1950- og 1960-tallet overvintret silden i havområdet øst av Island. Dette endret seg etter bestandskollapsen på slutten av 1960-tallet og i perioden fra tidlig på 1970-tallet til rundt 1987 skjedde overvintringen i fjorder på Nordmøre og i Lofoten. Høsten 1987 kom den sterke 1983-årsklassen inn i Vestfjorden og etablerte et nytt overvintringsområde i Ofotfjorden og Tysfjord. Rundt 1996 vandret også de sterke årsklassene 1991 og 1992 inn i fjordene og overvintringsområdet strakte seg nå fra innerst i Ofotfjorden og Tysfjord til langt ut i Vestfjorden. Kronårene for dette overvintringsområdet var 1997-1998 da mellom 8-10 millioner tonn sild overvintret i Vestfjordsystemet. Etter dette begynte mengden overvintrende sild å avta.

Utbredelse.jpg
Ungsilden overvintrer i havet

I desember 2002 målte havforskningsfartøyet ”Johan Hjort” silden i overvintringsområdet i Vestfjordsystemet. Det var forventet at den nye og sterke 1998-årsklassen nå var kommet inn i overvintringsområdet med full tyngde, men målingene viste at årsklassen omtrent ikke var tilstede. Basert på rykter om sild i seimager fra båter som trålte i kanten utenfor Vesterålen ble ”Johan Hjort” omdirigert for å sjekke området utenfor Andøya. Ganske snart ble det observert sild og aldersprøver viste at dette var silden som manglet i fjordene. Dette markerte et tidsskille fordi det var første gang på over 30 år at ungsilden valgte havet fremfor fjordene til overvintring. Siden disse observasjonene ble gjort har alle de nye årsklassene valgt å overvintre i havet og tilsiget av ungsild til fjordområdene er omtrent stoppet opp. Silden som overvintrer i Ofotfjorden og Tysfjord er derfor blitt stadig større og eldre mens mengden har sunket fra 2.2 millioner tonn i 2002, 1.6 millioner tonn i 2003, 1.2 millioner tonn i 2004 og ned til 700.000 tonn i 2005. Høsten 2005 er mengden sild i Ofotfjorden og Tysfjorden så liten at det har hemmet fiskeriet og deler av fangstene blir tatt i det nye havovervintringsområdet. 

sildemengde_02_06_500.jpg
 

Mengden sild i 2002-2005, samt fremskriving til 2006.

Forventes lite sild

Havforskningsinstituttet er generelt forsiktig med spådommer om sildens fremtidige vandringer. Med årets utvikling i Vestfjordsystemet mener en imidlertid at det er lite sannsynlig at det vil skje ny rekruttering av ung sild til Vestfjordsystemet i overskuelig fremtid. Dette betyr at den pågående nedgangen i sildemengde må forventes å fortsette og at det vil komme lite sild inn i fjordene høsten 2006. Den pågående endringen i overvintringsområdet til Norsk vårgytende sild nærmer seg dermed slutten.

Det er ikke første gang silden bruker områdene nord av Vesterålen til overvintringsområde. Deler av 1959 årsklassen overvintret her fra 1963 til 1967 før den vandret sørover og slo seg sammen med den eldre silden som overvintret øst av Island. Her fortsatte den å overvintre frem til den døde ut i forbindelse med bestandskollapsen rundt 1970.

Hvor lenge silden vil benytte sitt nye overvintringsområde er det umulig å ha noen formening om. Foreløpig har alle nye årsklasser vandret inn i dette området og det ser ut til å ha stabilisert seg i områdene nord og nordvest av Vesterålen.

Fakta om NVG-sild

Latinsk navn: Clupea harengus L.
Familie: Clupeidae
Maks størrelse: 40 cm og 500 g
Maks levetid: 25 år
Leveområde: Nordøst-Atlanteren
Hovedgyteområde: Møre og Nordland
Gytetidspunkt: Februar–mars
Føde: Plankton
Spesielle kjennetegn: Lever i tette stimer som beveger seg som en enhet

Norsk vårgytende sild

Fakta om Nordsjøen

Størrelse: ca. 750 000 km2
Dyp: gjennomsnittlig 94 m
Viktige fiskerier: Nordsjøsild, sei, makrell, torsk, breiflabb, tobis, reke og sjøkreps

Spesielle forhold:

  • Det grunneste av våre hav; to tredjedeler er grunnere enn 100 m. Norskerenna har dybder på over 700 m
  • Et av verdens mest trafikkerte sjøområder med store havner, massivt fiskeri, utvinning av olje- og gass, uttak av sand og grus og dumping av mudder. Ca. 184 millioner mennesker bor i nedslagsområdet til dette økosystemet som påvirkes av utslipp fra bebyggelse, jordbruk og industri
Nordsjøen og Skagerrak

Fakta om Norskehavet

Ett av De nordiske hav, som også omfatter Grønlandshavet og Islandshavet
Størrelse: Mer enn 1,1 millioner km2
Dyp: Gjennomsnittlig 1600 m. To dyphavsbasseng med dybder på mellom 3000 og 4000 m
Næringskjede: Enkel, men med  høy produksjon
Viktige fiskerier: Makrell og norsk vårgytende sild

Spesielle forhold:

  • Mottar ca. 8 millioner tonn varmt og salt vann i sekundet fra Atlanterhavet - 8 ganger summen av alle elver i verden. Det innstrømmende vannet avgir varme til atmosfæren - avgjørende for det milde klimaet i Nord-Europa 
  • De store dybdeforskjellene gir en variert bunnfauna som blant annet omfatter store korallrev                
Norskehavet