Hopp til hovedteksten
mareano.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Første trinn i MAREANO-kartleggingen fullført

Nå er de første områdene på Tromsøflaket kartlagt. Tydelige spor etter drivende isfjell på havbunnen viser at den har endret seg lite etter at isdekket forsvant for mer enn 10.000 år siden.

Bildet over:
Pløyemerker etter isfjell er tydelige på havbunnen som uregelmessige, langstrakte fordypninger. I dypområdet øverst til høyre er bunnen roligere, fordi slammet har samlet seg her. Her ser vi også "pockmarks".

Tidligere i år bevilget Regjeringen fem millioner kroner til oppstarten av tverrfaglige Mareano-programmet, og i statsbudsjettet for 2006 er det lagt inn 23.6 millioner kroner. I slutten av oktober startet kartleggingen.

- Vi startet 26. oktober, sier Kjersti Hovemoen fra Forsvarets forskningsinstitutt, som var toktleder om bord på H U Sverdrup. Til tross for høststormer, fikk vi kartlagt rundt 1000 kvadratkilometer med høy kvalitet. I programmet inngikk også testing av metodikk og ulike utstyrstyper som skal anvendes i MAREANO-kartleggingen. Hovedinstrumentet vi benyttet var et multistråle-ekkolodd som gir en detaljert terrengmodell over havbunnen. I tillegg anvendte vi et enkeltstråle-ekkolodd som skal testes for havbunnsklassifikasjon, og høyoppløselig seismisk utstyr som gir et bilde av strukturen i de øverste hundre meterne av havbunnen.

Variert havbunn
De første kartene fra kartleggingen viser at det undersjøiske landskapet er uregelmessig, med forsenkninger og høydedrag. Nesten hele havbunnen har et furet utseende, med krokete fordypninger som kan være flere meter dype, og flere kilometer lange. Dette er avtrykk etter isfjell som drev rundt i Barentshavet etter at isdekket som dekket hele sokkelen trakk seg tilbake til fjellene for mer enn 10.000 år siden, sier Terje Thorsnes, forsker ved Norges geologiske undersøkelse. I noen små områder ser vi også såkalte pockmarks eller gassgroper - runde forsenkninger som kan indikere at det har foregått utstrømning av gass eller væsker fra havbunnen.

Satser på formidling
Tredimensjonale modeller er enklere å forstå for både fagfolk og folk flest. Derfor har vi laget noen datasett hvor man selv kan lage en tredimensjonal modell av havbunnen og se på den fra ulike vinkler, sier Trond Skyseth ved Statens kartverk sjø som er ansvarlig for innsamling og forvaltning av dybdedata i MAREANO-programmet. Økt bruk av dybdedata til andre formål enn ren navigasjon blir et viktig område for Sjøkartverket i fremtiden.

Videre kartlegging i 2006
MAREANO-programmet starter for alvor i 2006. Da vil større deler av havbunnen på sokkelen detaljkartlegges, vi vil ha et prøvetakingstokt for å studere bunnforhold og marinbiologi på Tromsøflaket, og starte opp produksjon av marine grunnkart fra kystsonen, sier Ole Jørgen Lønne ved Havforskningsinstituttet. Samtidig vil Havforskningen, SKSK og NGU ta fatt i eksisterende informasjon, og få dette inn i offentlig tilgjengelige databaser.