Fra tid til annen ser vi medieoppslag som konkluderer med at torsken er utryddingstruet. 'Torsk” er et samlebegrep, og å si noe om tilstanden for 'torskebestanden' eller 'torsken' generelt er vanskelig. Torsken i Atlanterhavet består av en rekke forskjellige bestander. Det er torskebestander i Nord-Amerika, Grønland, Island, Færøyene, Irskesjøen, Nordsjøen, Barentshavet, Skagerrak og Østersjøen. I tillegg fins det en rekke mindre, lokale bestander. Langs norskekysten har vi for eksempel mange forskjellige bestander av fjordtorsk. Alle disse bestandene er atskilte og har liten eller ingen utveksling seg imellom. Om én av disse bestandene er i dårlig forfatning, sier det altså ingenting om de øvrige.
Forskjell på redusert reproduksjonsevne og fare for utrydding
Om en eller flere av disse torskebestandene blir klassifisert til å ha ”redusert reproduksjonsevne” betyr det bare at bestandsgrunnlaget er dårlig med sikte på et lønnsomt fiske over tid. Dette er et begrep som brukes i kvoteanbefalingene fra Det internasjonale råd for havforskning (ICES). Det må ikke tolkes slik at bestanden eller arten torsk er truet av utrydning. Her er det riktigere å si at det er torskefisket og torskefiskerne som er truet, med sikte på at de må ta ut mindre fisk og at det dermed blir et mindre lønnsomt fiske.
God reproduksjonsevne men høy beskatning
Når det gjelder torsken i Barentshavet, den nordøstarktiske torskebestanden, er den i de siste bestandsvurderingene fra ICES, vurdert til å ha ”god reproduksjonsevne”, men beskatningstrykket er høyere enn det som er tilrådelig for å holde bestanden i god forfatning over tid.
I samarbeid med Russland er det utviklet en felles forvaltningsplan for torsk, som tar sikte på å holde gytebestanden over det nivået havforskerne mener er nødvendig for å ha en bærekraftig ressursutnyttelse over tid, samtidig som det sikrer stabilitet og langsiktighet i kvotenivået. ICES har vurdert denne forvaltningsplanen å være forenlig med føre-var-tilnærmingen.
Urapportert fiske – en trussel
Torsken i Barentshavet er ikke en truet bestand, men fiskepresset har vært høyere enn anbefalt i flere år. Dette skyldes ikke at kvotene har vært satt høyere enn anbefalingen, men at det har vært et urapportert fiske ut over de kvotene som er satt. Ved siste bestandsvurdering ble gytebestanden vurdert til å være mellom 650 000 og 700 000 tonn. Dette er vesentlig høyere enn føre-var-grensen som er satt til 460 000 tonn.
Intensjonen med forvaltningsplanen for den nordøstarktiske torskebestanden er å unngå at gytebestanden skal falle under føre-var-grensen på grunn av fiske, samtidig som en ønsker å stabilisere kvotenivået fra år til år. Planen kan forbedres ved å styre etter en fiskedødelighet som i tillegg ville gi et høyere maksimalt utbytte over tid. Det ulovlige fisket utgjør imidlertid et problem. Får en ikke bukt med dette innen relativt kort tid, vil bestanden avta i størrelse, og innen få år komme ned mot grensen for hva som er tilrådelig dersom en vil opprettholde et stabilt uttak over lang tid. Noen fare for at torsken skal bli utryddet på grunn av fiske, det er det imidlertid ikke.
