Hopp til hovedteksten
Cod_200.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Torsken i Barentshavet er ikke utryddingstruet

Det er utarbeidet en relativt god forvaltningsplan for torsken i Barentshavet, noe som trolig har bidratt til at denne bestanden er i en bedre forfatning enn de fleste andre torskebestander i verden. Utfordringen er å få bukt med det ulovlige fisket, slik at bestanden ikke avtar av den grunn. Noen fare for at torsken skal bli utryddet på grunn av fiske, er det imidlertid ikke. Det er snarere torskefiskeriet som er truet, fordi mindre uttak av torsk vil gjøre fisket mindre lønnsomt


Fra tid til annen ser vi medieoppslag som konkluderer med at torsken er utryddingstruet. 'Torsk” er et samlebegrep, og å si noe om tilstanden for 'torskebestanden' eller 'torsken' generelt er vanskelig. Torsken i Atlanterhavet består av en rekke forskjellige bestander. Det er torskebestander i Nord-Amerika, Grønland, Island, Færøyene, Irskesjøen, Nordsjøen, Barentshavet, Skagerrak og Østersjøen. I tillegg fins det en rekke mindre, lokale bestander. Langs norskekysten har vi for eksempel mange forskjellige bestander av fjordtorsk. Alle disse bestandene er atskilte og har liten eller ingen utveksling seg imellom. Om én av disse bestandene er i dårlig forfatning, sier det altså ingenting om de øvrige.

Forskjell på redusert reproduksjonsevne og fare for utrydding

Om en eller flere av disse torskebestandene blir klassifisert til å ha ”redusert reproduksjonsevne” betyr det bare at bestandsgrunnlaget er dårlig med sikte på et lønnsomt fiske over tid. Dette er et begrep som brukes i kvoteanbefalingene fra Det internasjonale råd for havforskning (ICES). Det må ikke tolkes slik at bestanden eller arten torsk er truet av utrydning. Her er det riktigere å si at det er torskefisket og torskefiskerne som er truet, med sikte på at de må ta ut mindre fisk og at det dermed blir et mindre lønnsomt fiske. 

God reproduksjonsevne men høy beskatning

Når det gjelder torsken i Barentshavet, den nordøstarktiske torskebestanden, er den i de siste bestandsvurderingene fra ICES, vurdert til å ha ”god reproduksjonsevne”, men beskatningstrykket er høyere enn det som er tilrådelig for å holde bestanden i god forfatning over tid.

I samarbeid med Russland er det utviklet en felles forvaltningsplan for torsk, som tar sikte på å holde gytebestanden over det nivået havforskerne mener er nødvendig for å ha en bærekraftig ressursutnyttelse over tid, samtidig som det sikrer stabilitet og langsiktighet i kvotenivået. ICES har vurdert denne forvaltningsplanen å være forenlig med føre-var-tilnærmingen.

Urapportert fiske – en trussel

Torsken i Barentshavet er ikke en truet bestand, men fiskepresset har vært høyere enn anbefalt i flere år. Dette skyldes ikke at kvotene har vært satt høyere enn anbefalingen, men at det har vært et urapportert fiske ut over de kvotene som er satt. Ved siste bestandsvurdering ble gytebestanden vurdert til å være mellom 650 000 og 700 000 tonn. Dette er vesentlig høyere enn føre-var-grensen som er satt til 460 000 tonn.

Intensjonen med forvaltningsplanen for den nordøstarktiske torskebestanden er å unngå at gytebestanden skal falle under føre-var-grensen på grunn av fiske, samtidig som en ønsker å stabilisere kvotenivået fra år til år. Planen kan forbedres ved å styre etter en fiskedødelighet som i tillegg ville gi et høyere maksimalt utbytte over tid. Det ulovlige fisket utgjør imidlertid et problem. Får en ikke bukt med dette innen relativt kort tid, vil bestanden avta i størrelse, og innen få år komme ned mot grensen for hva som er tilrådelig dersom en vil opprettholde et stabilt uttak over lang tid. Noen fare for at torsken skal bli utryddet på grunn av fiske, det er det imidlertid ikke.

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Fakta om kysttorsk nord for 62°N

Latinsk navn: Gadus morhua
Gyte-, oppvekst- og beiteområde: Fjorder og kystnære områder
Størrelse:
1,3 m og 40 kg
Alder ved kjønnsmodning: 3–6 år. Kan bli 20 år, men sjelden over 15 år
Antall egg: Førstegangsgytere kan gi 400 000 egg, de eldste 15 millioner egg
Føde: Alt fra plankton til fisk
 

Kysttorsk nord for 62ºN

Fakta om nordaustarktisk torsk (skrei)

Latinsk namn: Gadus morhua
Andre norske namn: Skrei, jedd, jadd, bruning
Familie: Torskefamilien
Maks storleik: 169 cm og 55 kg
Utbreiing: Barentshavet
Hovudgyteområde: Lofoten/Vesterålen
Gytetidspunkt: Mars–april
Føde: Fisk og krepsdyr

Nordaustarktisk torsk (skrei)

Kontaktpersoner

Bjarte Bogstad
924 22 352
Harald Gjøsæter
414 79 177