Hopp til hovedteksten
grim_berge.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Tidligere forskningssjef Grim Berge er død

Grim Berge, født 13.03.22, døde 3. august. Han var utdannet ved Universitetet i Oslo og tiltrådte som vitenskapelig assistent ved Havforskningsinstituttet i 1953 hvor han hadde sin arbeidsplass inntil han ble pensjonert i 1989.


I en årrekke, fra 1974 som forskningssjef, ledet Grim Berge Avdeling for biologisk oseanografi som også inkluderte de kjemiske undersøkelsene. Han var meget aktiv i det internasjonale vitenskapelige arbeidet for å avdekke marine forurensninger og bidro sterkt til opprettelsen av de internasjonale konvensjonene for å bekjempe disse. Han deltok også aktivt ICES' arbeid, bl.a. som formann i Planktonkomiteen og senere som leder av Komiteen for biologisk oseanografi.

Vi lyser fred over Grim Berges minne.

Minneord

Tidligere forskningssjef ved Havforskningsinstituttet, Grim Berge, døde 3. august 2005, 83 år gammel. Han begynte sitt virke på Havforskningsinstituttet i 1953 etter endt utdannelse i marinbiologi ved Universitet i Oslo. Planteplanktonproduksjon og de forskjellige næringssaltenes betydning for vekst var sentrale i hans hovedfagsarbeid. Da han ble rekruttert til instituttet var det for å arbeide videre med primærproduksjonen i havet, selve grunnlaget for vår høsting av de fornybare fiskeressursene. Med Grims inntreden på Havforskningsinstituttet i 1953 fikk instituttet en forskersammensetning som favnet hele det marine økosystemet.

Radioaktive sporstoffer ble nyttet for å måle primærproduksjonen. Grim Berges kunnskap om radioaktivitet førte til at han raskt så den mulige faren for radioaktiv forurensning som Sovjetsamveldets atombombesprengninger over Barentshavet fra slutten av 1950-årene representerte. Grim fikk satt i gang et betydelig overvåkingsprogram for å måle radioaktivitet i fisk. Under de mest intense bombesprengningene ble det samlet prøver to ganger i uken. Dataseriene fra denne overvåkingen er unike, selv om måleteknikken den gang ikke var på samme nivå som dagens. Det ble inngått en prøvestansavtale mellom atommaktene, og fra 1963 sluttet Sovjet sine atombombesprengninger i atmosfæren. Resultatene fra denne overvåkingen viste at gjennomsnittsnivået i fisk fra Barentshavet aldri oversteg 100 bequerel per kilo fisk. Til sammenligning bør nevnes at etter Tsjernobyl-ulykken ble det satt en tiltaksgrense for matvarer på 600 bequerel. I 1968 avsluttet Havforskningsinstituttet sin overvåking, da var innholdet i fisk redusert til under 10 bequerel.

Grim Berge var også sterkt engasjert i det Internasjonale råd for havforskning, ICES, der han var med på å sette marine miljøspørsmål på dagsorden. Forurensning var i ferd med å bli en alvorlig trussel mot det marine miljø og de levende marine ressurser og dermed vår høsting av fornybare ressurser. Grim var en naturlig leder i dette arbeidet og nøt stor internasjonal respekt. FN-organisasjonene opprettet en liten ekspertgruppe for marin forurensning, GESAMP, her ble Grim invitert med og var formann for gruppen en periode.

På slutten av 1960-tallet begynte Havforskningsinstituttet å motta rapporter fra fiskere om funn av store belter av død fisk i Nordsjøen. På ett av instituttets tokt ble det også observert at et tankskip tømte kjemikalier på sjøen. Samtidig begynte fiskere å få tønner med kjemikalieavfall i trålposen på en del fiskefelt i Nordsjøen. Grim Berge og hans nå etter hvert etablerte forurensningsgruppe på instituttet med Karsten H. Palmork (kjemi) og Rikard Ljøen (fysisk oseanografi) i spissen, ble koblet inn. Prøver ble tatt, og det ble satt i gang forsøk for å dokumentere skadeeffekter. Fiskeri- og utenriksmyndighetene ble varslet og de begynte å ta affære. Kjemikaliedumpingen til havs ble også et hett tema i pressen. Aftenposten satt to journalister på saken som gjennom sin oppsøkende journalistikk oppsporet og dokumenterte hvor kjemikaliene kom fra, hvem som fraktet dem, osv.

Samarbeidet mellom forskere fra Havforskningsinstituttet med Grim Berge i spissen, myndighetene – og da spesielt to engasjerte tjenestemenn i Utenriksdepartementet – og Aftenpostens to oppsøkende journalister, Erik Lunde og Lars Sigurd Sunnanå, medførte at det i 1972 i Oslo ble undertegnet en internasjonal avtale som forbød dumping av kjemikalier fra skip. Avtalen ble gitt navnet Oslo-konvensjonen og var den første internasjonale avtalen som regulerte marin forurensning.

Som kollega, sjef og venn var Grim helt spesiell. Grim var student hos min far ved Universitetet i Oslo, og da jeg begynte på Havforskningsinstituttet i 1970 med Grim som sjef, ble dette en fortsettelse ikke bare av et langt faglig samarbeid, men også et vennskap gjennom flere generasjoner. Alle vi som fikk samarbeide med ham enten det var byråkrater, journalister eller eldre og yngre kollegaer på alle trinn i organisasjonen, visste at han lyttet og at han var nøktern og realistisk når han uttalte seg. Mitt samarbeid med Grim ble spesielt, jeg lærte mye av ham, men fortsatt er det så mange ting jeg skulle ha spurt om. Grim levde et rikt liv også utenom forskningen og opplevde til og med sammen med sin Grethe å få oldebarn. I sorgen etter Grim har Grethe heldigvis en stor og flott familie å støtte seg til. Tankene våre går til Grethe og familien. Minnet om Grim vil alltid være der for oss som fikk lære ham å kjenne.

Lars Føyn