Barentshavet dekker et område på omtrent 1,4 millioner kvadratkilometer - det er nesten fire ganger så stort som Norge. Dette havområdet er vårt største og viktigste marine matfat, der fisk til en verdi av over 5 milliarder kroner høstes årlig. Tre ganger i året er norske og russiske forskere på såkalte økosystemtokt, for å overvåke hele det marine økosystemet fra reker til hval. I høst, i de to månedene fra 1. august til 30. september, skal fem forskningsfartøy kartlegge hele Barentshavet fra kysten av Troms og Finnmark til iskanten nord av Svalbard.
- Det er både spennende og lærerikt å være på tokt, sier toktkoordinator Erik Olsen. Derfor inviterer han alle som vil til å være med om bord, som virtuell toktdeltager. Ved følge med på Barentshav-portalen (www.imr.no/Barentshavet) kan man lese dagbok fra forskerne i Barentshavet, følge fartøyenes posisjoner, følge med på hvor mye torsk de fanger, og se hva de ellers finner.
- Denne portalen åpner en ny mulighet for å følge med på det vi finner etter hvert som vi finner det, i stedet for å måtte vente på rapporter og pressemeldinger i etterkant av toktet.
Etter toktet, i oktober, samles norske og russiske forskere til et møte i Murmansk for å påbegynne analysen av de innsamlede data og skrive en toktrapport som danner grunnlaget for forvaltningsråd for Barentshavet.
Økosystemtokt
Moderne havforskning er i ferd med å flytte sitt fokus fra enkeltbestander og fysiske forhold som strøm og temperatur til å se på økologiske sammenhenger. Fra 2002 har Havforskningsinstituttet gjennomført såkalte økosystemtokt i Barentshavet. Økosystemtoktene har som mål å overvåke alle komponenter av økosystemet fra toppredatorer som hval og sjøfugl, via fiskebestandene i vannmassene, fisk og organismer på bunnen til planteproduksjonen og de fysiske miljøforholdene som ligger til grunn for hele systemet.
