Havforskningsinstituttet prøver å utvikle en metode for fiskeriuavhengig måling av tobisbestanden, og FF ”Johan Hjort” er nå tilbake fra tokt i Nordsjøen (13.–24. april), hvor hovedhensikten har vært å prøve ut metoder for prøvetaking og mengdemåling av tobis, samt å undersøke diett og det planktoniske mattilbud. Dette toktet skulle ikke måle bestanden, men resultatene gir Havforskingsinstituttet grunn til å utrykke sterk bekymring for tobisbestanden i Nordsjøen.

Havforskningsinstituttet samarbeider med Fiskeriforskning, NIFES og universiteta i Bergen og Tromsø om å sekvensiere gena til torsk og gjennomføra funksjonelle genomstudiar på torsk. Målet med dette er å løysa problem knytt til marin forureining, fiskeri og havbruk.

En storstilt internasjonal satsning på forskning i polarområdene er nå under planlegging. Dette er områder som krever spesiell og kostbar logistikk, hvor feltarbeidet fortsatt bærer preg av ekspedisjonsvirksomhet. Nå tar det internasjonale forskermiljøet et krafttak for å bringe polarforskningen nye steg framover gjennom en felles, koordinert tverrfaglig innsats i en toårs periode, 2007-08, som kalles ”Det Internasjonale Polarår” eller bare IPY (International Polar Year).

Med jamne mellomrom høyrer vi om niser og andre kvalar som sit fast i is. Når desse dyra vert oppdaga, er det freistande å prøve å hjelpe dei, men ofte, og særleg no om våren, er det best for dyra om dei får klare seg sjølve. Sist helg klarte ein flokk med niser som var innestengde av drivis i Altafjorden å kome seg fri utan hjelp.

Akustiske mengdemål av skreiens gytebestand viser at hovedvekten av skreien i år som i fjor velger å gyte på Røstbanken istedenfor i Vestfjorden. Temperaturøkning, beiting på sild og lavere gjennomsnittsalder på den gytemodne torsken er noen mulige forklaringer.

[20.04.05] Det var et flytende laboratorium som la fra kai i Flødevigen tirsdag 19. april. I tre uker fremover skal vannkvalitet og alger i området fra den tyske vestkysten, Skagerrak og Kattegat analyseres ombord i FF ”G.M.Dannevig”.

Numeriske modeller er et nyttig verktøy når det gjelder å forstå prosesser i havet, og de gir informasjon om den oseanografiske situasjonen til enhver tid uavhengig av observasjoner. Havforskningsinstituttet har slike modeller for alle norske havområder, og sammen med nye observasjoner gir disse ny og verdifull informasjon om tilstanden i havet. Her presenteres noen resultater fra Barentshavet.

Havforskingsinstituttet deltek saman med 45 partnarar frå 15 europeiske land i eit EU-prosjekt som starta i byrjinga av denne månaden. Prosjektet, som er eit av dei største marine forskingsprosjekta i Europa, vert kalla HERMES, eller Hotspot Ecosystems Research on the Margins of European Seas, og skal vare i fire år.

For første gong skal Havforskingsinstituttet gjennomføre eit mengdemålingstokt på tobis i norsk sone. Toktet blir gjennomført på tobisfelta vest av Egersundbanken frå 13. april og to veker framover. I fjor var det ein kraftig svikt i fisket etter tobis, og det er noko av grunnen til at dette toktet vert gjennomført no.

Havforskningsinstituttet har nylig gjennomført årets mengdemåling av kolmule på gytefeltene vest av De britiske øyer. Resultatene fra årets tokt viser en nedgang i gytebestanden i forhold til foregående år på 30 prosent i antall. Nedgangen i biomassen er beregnet til 25 prosent. Grunnen til at nedgangen er større i antall er at det i år ble funnet færre unge individer i gytebestanden enn tidligere.

Resultatet av vintertoktet i Barentshavet viser nedgang for den gamle torsken og økning for hysa. Fra skreitoktet i Lofotenområdet er resultatene i samsvar med prognosene. Samlet sett tyder disse toktene på at både gytebestand og fiskbar bestand av torsk har minket sammenliknet med de samme toktene i fjor.