Hopp til hovedteksten
skreikart.gif
Utskriftsvennlig versjon

Mindre gammel torsk og mer hyse

Resultatet av vintertoktet i Barentshavet viser nedgang for den gamle torsken og økning for hysa. Fra skreitoktet i Lofotenområdet er resultatene i samsvar med prognosene. Samlet sett tyder disse toktene på at både gytebestand og fiskbar bestand av torsk har minket sammenliknet med de samme toktene i fjor.

Pressemelding 06.04.05


Skreikartet for Lofoten/Vesterålen viser i grove trekk samme fordeling som i fjor, med en svært liten andel av skreien på innersida av Lofoten.

På vintertoktet var registreringene av 1, 2, 4 og 6 år gammel torsk godt under gjennomsnittet. Mye tyder imidlertid på at en del ettåringer befant seg utenfor området som ble dekket av toktet.

Som i 2004 ble det observert litt gytefisk på kysten av Finnmark.

For hyse viser vintertoktet en økning. Resutatet for alle aldersgrupper er over gjennomsnittet.

Lite lodde, men god individvekst på torsk
Det ble registrert lite lodde på vintertoktet. Kartlegging utført av to snurpefartøy i perioden 20. februar-17. mars er rapportert under www.imr.no/pressemeldinger/2005.

Lodde er viktig mat i Barentshavet. Til tross for den reduserte loddebestanden de siste årene, har likevel individveksten hos torsk holdt seg ganske stabil. Hos hyse har individveksten gått litt ned de siste tre årene.

Vintertoktresultatene for uer og snabeluer er fortsatt svært lave. For blåkveite var det litt oppgang for fisk mindre enn 50 cm.

Sild av 2002-årsklassen ble observert i store områder, mest konsentrert nord/nordøst av Vardø og langs eggakanten fra Tromsøflaket mot Bjørnøya. Sild av 2004-årsklassen ble observert i store deler av russisk sone.

Utbredelse og mengde av kolmule var omtrent som i 2004.

Grunnlag for kvoteanbefalinger
Årets vintertokt i Barentshavet ble gjennomført i perioden 1. februar til 14. mars med ”G. O. Sars”, ”Johan Hjort” og det russiske fartøyet ”Smolensk”. Skreitoktet med ”Johan Hjort” startet 18. mars, og skreiundersøkelsene er nettopp avsluttet.

Resultatene fra disse toktene vil sammen med resultatene fra det russiske og det norske høsttoktet, samt internasjonal fangststistikk, danne grunnlaget for bestandsvurderingen av bunnfiskbestandene i Barentshavet. Disse bestandsvurderinger gjennomføres i regi av det internasjonale havforskningsrådet (ICES), og konklusjonene presenteres av Havforskningsinstituttet 6. juni.

Fakta om nordaustarktisk torsk (skrei)

Latinsk namn: Gadus morhua
Andre norske namn: Skrei, jedd, jadd, bruning
Familie: Torskefamilien
Maks storleik: 169 cm og 55 kg
Utbreiing: Barentshavet
Hovudgyteområde: Lofoten/Vesterålen
Gytetidspunkt: Mars–april
Føde: Fisk og krepsdyr

Nordaustarktisk torsk (skrei)

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Harald Gjøsæter
414 79 177