Hopp til hovedteksten
3karer_200px.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Med FF "G.M. Dannevig" på miljøtokt

[20.04.05] Det var et flytende laboratorium som la fra kai i Flødevigen tirsdag 19. april. I tre uker fremover skal vannkvalitet og alger i området fra den tyske vestkysten, Skagerrak og Kattegat analyseres ombord i FF ”G.M.Dannevig”.


Av: Anette W. Petersen

Miljøtoktet som ”G.M. Dannevig” nå la ut på, er et årlig tre-ukers tokt fra midten av april, som dekker vestkysten av Danmark og hele Skagerrak og Kattegat. Formålet med toktet er overvåkning av fysiske og kjemiske forhold  og forekomsten av plankteplankton etter våroppblomstringen.
- Fartøyet blir et flytende laboratorium, hvor vi utfører kjemianalyser, særlig av næringssalter, og  plankteplankton-tellinger i mikroskop – med mindre den lunefulle danske vestkysten gir oss landligge, forteller forsker Lars-Johan Naustvoll.

Måler havets helse

Våroppblomstringen av alger er nå over, og forskerne skal se på hva som er igjen av næringsstoffer og alger i sjøen. Eventuelle observasjoner av forhøyede mengder næringssalter eller skjeve forhold mellom næringsalter kan være grunnlag for å sende ut varsel om fare for oppblomstring av potensielt skadelige alger, særlig dersom det samtidig observeres utgangsbestander av slike alger.

- På denne tiden av året kan vannet langs vestkysten av Danmark være påvirket av elvevann fra Elben og andre store elver og derved inneholde relativt mye nitrogen, sier Naustvoll. - En del av de store skadelige algeoppblomstringene har kommet på denne tiden av året, så vi vil også se etter hvilke algearter som forekommer. Algen Chattonella, som drepte store mengder oppdrettsfisk  på norskekysten i 1998 og 2001, har vi truffet på i forbindelse med disse toktene. Med kunnskap om hva som finnes opstrøms for vår kyst vil vi kunne få et bilde av hva som med en viss sannsynlighet kan komme til oss på grunn sirkulasjonsmønsteret i Skagerrak og de østlige deler av Nordsjøen.

Viktige data

Miljøtoktet startet i 1988 og har, ved siden av å bli anvendt til varslingsformål, også blitt en viktig tidssserie med fysiske, biologiske og kjemiske parametre. Dataene fra toktene har inngått i ulike forskningsprosjekter, blant annet i studier av transport av næringssalter og av skadelige alger. De har også vært brukt til utvikling av modeller og modelleringsarbeid. På miljøtoktet får man også viktige data, som benyttes i valideringen av operasjonelle oseanografiske modeller.

Når et forskningsfartøy er ute på tokt, blir det gjerne tatt en rekke prøver for andre prosjekter også. Denne gangen skal forskerne også  utføre undersøkelser i Oslofjorden, i Grenlandsfjordene og på sørlandskysten samt ta det faste snittet Torungen - Hirtshals. Alt sammen er aktiviteter som inngår i Havforskningsinstituttets overvåkningsprogram.

 

GMDAnnevig180_130.gif

Forskningsfartøyet "G.M. Dannevig".

nautsvoll_lab180_130.gif

Forsker Lars-Johan Naustvoll viser laboratorie-fasilitene ombord.

lab180_130.gif

Utstyr til å undersøke prøver av plankton.

Jaavold180_130.gif

Avdelingsingeniør Terje Jåvold bærer i land de første vannprøvene.

mannskap180_130.gif

Skipsfører Werner Sigurdsen,  maskinsjef Atle Klepsvik og styrmann Bjørn Frode Grønevik er med som mannskap på miljøtoktet.

Fakta om Nordsjøen

Størrelse: ca. 750 000 km2
Dyp: gjennomsnittlig 94 m
Viktige fiskerier: Nordsjøsild, sei, makrell, torsk, breiflabb, tobis, reke og sjøkreps

Spesielle forhold:

  • Det grunneste av våre hav; to tredjedeler er grunnere enn 100 m. Norskerenna har dybder på over 700 m
  • Et av verdens mest trafikkerte sjøområder med store havner, massivt fiskeri, utvinning av olje- og gass, uttak av sand og grus og dumping av mudder. Ca. 184 millioner mennesker bor i nedslagsområdet til dette økosystemet som påvirkes av utslipp fra bebyggelse, jordbruk og industri
Nordsjøen og Skagerrak

Plankton

Ordet plankton er opprinnelig gresk og betyr "det som svever". Plankton er en fellesbetegnelse for flere ulike organismer som lever i åpne vannmasser, både små dyr og encellede organismer med evne til fotosyntese. De har til felles at de har liten svømmeevne og lar seg drive med strøm og bølger.

Plankton

Kontaktpersoner