Hopp til hovedteksten
kart_150px.gif
Utskriftsvennlig versjon

Hvorfor gyter skreien på Røstbanken?

Akustiske mengdemål av skreiens gytebestand viser at hovedvekten av skreien i år som i fjor velger å gyte på Røstbanken istedenfor i Vestfjorden. Temperaturøkning, beiting på sild og lavere gjennomsnittsalder på den gytemodne torsken er noen mulige forklaringer.

Av Erik Berg, Anders Thorsen, Kathrine Michalsen og Per Solemdal
Inlegget ble trykket i Fiskeribladet og Lofotposten 6. april 2005

Den gytemodne skreien som har vandret rundt 1000 km fra Barentshavet, har de to siste årene vist en annen atferd enn det som har vært vanlig. En av årsakene kan være temperaturøkningen på Røstbanken de fire siste årene. Varmere vann kan fremskynde modningsprosessen hos gytebestanden som igjen kan få konsekvenser for torskeeggenes driftsretning i havet. Det kan også tenkes at økt tilgjengelighet av sild langs eggakanten fører til at skreien stopper underveis på vei til Lofoten for å spise. Dette forsinker skreien, den kommer senere inn på bankområdene og stopper før den kommer til de tradisjonelle gytefeltene inne i Vestfjorden. I tillegg er gjennomsnittsalderen på den gytemodne torsken lavere enn tidligere. I tidligere tider da skreibestanden var betydelig større med en høyere gjennomsnittsalder, var det de eldste og største fiskene som kom først, og som tok seg frem helt innerst i Vestfjorden, og i noen tilfeller helt ned til Mørekysten, for å gyte. Stadig lavere gjennomsnittsalder for den gytemodne torsken kan føre til at torsken gyter før den når de tradisjonelle gyteområdene i Vestfjorden. Det er også vist at de unge førstegangsgytende fiskene ikke klarer å produsere egg av samme kvalitet som annen- og tredjegangsgytende fisk. Disse eggene dør lettere enn egg fra eldre fisk.

Temperaturforskjeller og beskatning

Allerede rundt århundreskiftet var forskere og fiskere opptatt av mulige årsaker til de store svingningene i fiskeriene fra ett år til et annet. Det var en generell oppfatning at det eksisterte en sammenheng mellom temperaturforhold og fiskeutbredelse. Også i dag er det enighet om at vi for å forstå hvordan og hvorfor fiskens fordeling varierer i tid og rom må vite hvordan fisken reagerer på endringer i omgivelsene og hvordan omgivelsene endrer seg over tid. Spesielt er det variasjonen mellom gode og dårlige sesonger under Lofotfisket som har vært diskutert. Hovedårsaken til endringene i Lofotfisket fra år til år er at størrelsen på årsklassene varierer. Tilgang på mat, klimaendringer og beskatningen av den arktiske torsken i Barentshavet er med på å bestemme årsklassens styrke og kanskje også endringene i skreiens gytevaner.

På Røstbanken har man i år på akustiske måleinstrumenter kunnet se skreien ligge i 30 til 50 metere høye gytefloer over bunnen, der den trinnvis slipper ut sine pelagiske egg over 20 porsjoner i løpet av 20 til 40 dager. "Johan Hjort" har i år registrert gyteforekomstene av skrei på Røstbanken og kan dokumentere bestandmengdene på skraverte kart. I motsetning til silden, som har hatt et mer uforutsigbart vandringsmønster, har skreiens gyting opp til nå i stor grad vært trofast mot havområdene rundt Lofoten. Hva fremtiden vil bringe kan ikke forutsies. En langsom oppvarming har funnet sted, og dersom temperaturøkningen vedvarer, kan disse endringene få varige følger for driften av egg og larver, og for skreiens vandringsmønster. 

Finnerlønn for fiskemerker

Det har i alle år vært spekulert på hvorfor den arktiske torsken alltid har umaket seg med å komme de 1000 kilometerne fra Barentshavet til akkurat Lofoten for å gyte. Havforskere på "F/F Johan Hjort" gjennomfører på årets tokt merking av levende skrei og kysttorsk for å få en dypere innsikt i torskens vandringsmønster. Ved å merke fisk med tradisjonelle papirmerker samt mer nyutviklete datalagringsmerker (som registrerer dyp og temperatur hvert 10. minutt) kan mange tidligere ukjente aspekter ved torskevandringene belyses. Suksessen av dette merkeforsøket er imidlertid helt avhengig av at alle som fanger en merket fisk, sender merket til Havforskningsinstituttet sammen med øresteiner og informasjon om kjønn og fangstposisjon:

Havforskningsinstituttet
v/ Kathrine Michalsen
Postboks 1870 Nordnes
5817 Bergen

Finnerlønn på 200-500 kroner og mer informasjon om prosjektet venter den heldige fisker. Vær oppmerksom på at noen torsker, i tillegg til et ytre rosa merke, også kan ha et indre elektronisk merke i buken.

Spesialundersøkelser

Formålet med ”Lofottoktene” til Havforskningsinstituttet er å kartlegge den geografiske utbredelsen av gytemoden torsk i området Malangsgrunnen - Røstbanken – Røst – Vestfjorden. I løpet av tre uker skal det utarbeides mål for viktige bestandsvariabler, så som antall torsk i hver aldersgruppe, samt gjennomsnittslengde, vekt, kjønn og gyteaktivitet. I tillegg blir det på dette toktet gjennomført mange ulike spesialundersøkelser. Prøver blir tatt av rognen for å måle torskens gyteevne (antall egg produsert pr. hunnfisk, og størrelsen på disse eggene), mengde egg gytt blir samlet inn med håv og gyteperioden blir beregnet. Torskeegg fra områder med varmere vann (Røstbanken) og kaldere vann (Vestfjorden) blir undersøkt for å bestemme forekomsten av feilutviklinger. Temperaturen i vannsøylen blir målt regelmessig, og et temperaturkart for faste dyp blir produsert. Genetiske prøver blir tatt for å kartlegge innslaget av kysttorsk, og både kysttorsk og skrei blir merket.

Fakta om nordaustarktisk torsk (skrei)

Latinsk namn: Gadus morhua
Andre norske namn: Skrei, jedd, jadd, bruning
Familie: Torskefamilien
Maks storleik: 169 cm og 55 kg
Utbreiing: Barentshavet
Hovudgyteområde: Lofoten/Vesterålen
Gytetidspunkt: Mars–april
Føde: Fisk og krepsdyr

Nordaustarktisk torsk (skrei)

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Fakta om Norskehavet

Ett av De nordiske hav, som også omfatter Grønlandshavet og Islandshavet
Størrelse: Mer enn 1,1 millioner km2
Dyp: Gjennomsnittlig 1600 m. To dyphavsbasseng med dybder på mellom 3000 og 4000 m
Næringskjede: Enkel, men med  høy produksjon
Viktige fiskerier: Makrell og norsk vårgytende sild

Spesielle forhold:

  • Mottar ca. 8 millioner tonn varmt og salt vann i sekundet fra Atlanterhavet - 8 ganger summen av alle elver i verden. Det innstrømmende vannet avgir varme til atmosfæren - avgjørende for det milde klimaet i Nord-Europa 
  • De store dybdeforskjellene gir en variert bunnfauna som blant annet omfatter store korallrev                
Norskehavet

Kontaktpersoner

Anders Thorsen
958 73 368
Erik Berg
957 58 046