Hopp til hovedteksten
IPY_150px.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Det internasjonale polaråret 2007-2008

En storstilt internasjonal satsning på forskning i polarområdene er nå under planlegging. Dette er områder som krever spesiell og kostbar logistikk, hvor feltarbeidet fortsatt bærer preg av ekspedisjonsvirksomhet. Nå tar det internasjonale forskermiljøet et krafttak for å bringe polarforskningen nye steg framover gjennom en felles, koordinert tverrfaglig innsats i en toårs periode, 2007-08, som kalles ”Det Internasjonale Polarår” eller bare IPY (International Polar Year).


 Av Olav Eldholm (Universitetet i Bergen) og Harald Loeng (Havforskningsinstituttet )

Kronikk i Bergens Tidende

Internasjonale polarår er ingen en ny oppfinnelse. Allerede det første polaråret i 1882/83, der 12 nasjoner deltok, viste betydningen av internasjonalt samarbeid. Deretter har det vært organisert flere polarår. 40 nasjoner var med i 1932/33, og i 1957/58 deltok det 67 nasjoner. Den gang var 60 000 forskere og teknikere med i det såkalte Internasjonale Geofysiske År som blant annet la grunnlaget for traktaten som regulerer alle aktiviteter i Antarktis. Med våre sterke tradisjoner innen polarforskningen - i sør og nord - har Norge vært en sentral medspiller i alle de tidligere polarår med opprettelse av nye stasjoner både i Arktis og Antarktis.

Sammenliknet med andre land- og havområder er polarområdene fremdeles lite utforsket. På den annen side viser dagens forskning at de er nøkkelområder for å forstå grunnleggende prosesser som har påvirket, og påvirker, jorden som helhet. Spesielt gjelder dette forståelsen av vår klodes regionale og globale klima - i fortid, nåtid og framtid. Dette er trolig årsaken til en usedvanlig stor interesse for det nye polaråret. Det er allerede kommet inn nærmere 900 prosjektforslag fra enkeltforskere eller grupper, og norske forskere deltar i 115 forslag. Mer enn 40 statlige og ikke-statlige organisasjoner støtter tiltaket og det er opprettet 31 nasjonale IPY komiteer.

Hovedmålet med IPY er å øke kunnskapen om polare naturvitenskapelige forhold og de fundamentale fysiske, kjemiske, geologiske og biologiske prosesser i den faste jord, vannmasse, is, og atmosfære; samt deres sammenheng og virkning på tilsvarende globale prosesser. En vil oppnå dette ved å fokusere på seks faglige tema. Med utgangspunkt i dagens miljøforhold vil en utføre omfattende målinger for å etablere et 2007-08 basisnivå som referanse for miljøutviklingen i fortid og framtid. Videre vil en kartlegge og kvantifisere tidligere tiders klima og miljø for å forstå årsakene både til naturlige variasjoner og for å kunne forutsi framtidige utviklingstrekk. Et eksempel er de vitenskapelige dyphavsboringer nær Nordpolen som dokumenterer endringene, fra drivhus til ishus, i det arktiske klima de siste 55 millioner år. Denne kunnskapen er et utgangspunkt for å studere samspillet og vekselvirkningene mellom polarområdene og resten av kloden. De polare ismasser har ført til at vår kunnskap om disse områdene er mangelfull. Viten om geologiske forhold og tilstedeværelse av ressurser, egenskapene til de polare økosystemer, og hvordan ressursutnyttelse kan påvirke biodiversitet og sosiale forhold er eksempler på dette. Derfor er det å bryte slike kunnskapsbarrierer et eget tema. Et annet tema nytter polarområdenes gunstige beliggenhet til å studere globale prosesser og fenomener fra jordas indre til vårt solsystem og verdensrommet utenfor. Det siste temaet tar for seg den menneskelige dimensjon med vekt på hvordan naturforholdene påvirker kulturell, historisk og sosial utvikling samt bidrar til det globale kulturelle mangfold.

Den konsentrerte feltinnsatsen i 2007-08 vil gjøre det mulig å bruke observasjonsstasjoner, forskningsplattformer og annen infrastruktur som sentrale elementer i et internasjonalt, tverrfaglig samarbeid som forsetter også etter selve polaråret. På denne måten kan en oppnå et vedvarende forskningsmessig ettermæle av forbedret internasjonalt samarbeid bygd på samme lest som polaråret. Dagens fagmiljø domineres av eldre forskere og forskningsledere. Det er derfor et mål at IPY skal legge grunnlaget for en ny generasjon polarforskere med like utfordringer og muligheter for begge kjønn. Det tas også sikte på en omfattende utadrettet virksomhet mot allmennheten, spesielt mot ungdom i skolealder. Erfaringene fra tilsvarende programmer i samband med de store rom- og dyphavs-prosjekter viser verdien av slike tiltak.

Norges forskningsråd har nylig vedtatt ambisiøse, fem-års planer for forskningen i Arktis og Antarktis. Planene bygger på en kombinasjon av nasjonale initiativ og internasjonalt samarbeid. Tematisk, geografisk og logistisk samsvarer de norske planer med utfordringene som ligger til grunn for IPY. En norsk satsing gjennom IPY ville derfor være et viktig bidrag for å nå de norske målsettinger. Dette er årsaken til at Det norske videnskaps-akademi i samarbeid med forskningsrådet har opprettet en nasjonal IPY komite for å planlegge den norske IPY innsatsen.

Norge har allerede etablert infrastruktur for forskning både i nord og i sør. Nylig ble det åpnet en helårs forskningsstasjon, ”Troll”, i Dronning Maud Land. Sammen med en ny flystripe, gir dette nye perspektiver for norsk Antarktis forskning. I tillegg får den marine forskningen fleksible rammer fordi arbeid på land og til sjøs ikke lenger må foregå fra samme plattform. De marine undersøkelser vil hovedsaklig utføres av ulike fartøyer gjennom internasjonalt samarbeid. I nord har Norge store forskningsstasjoner i Longyearbyen og Ny-Ålesund. Disse gjør det også mulig å spille på lag med romfartsorganisasjonene som vil delta i IPY med nye målinger fra satellitter i polarbane koblet mot bakkedata. I tillegg har vi flere forsknings-fartøyer som opererer i de åpne havområder som omfattes av IPY, men vi er avhengige av våre internasjonale partnere når det gjelder tokt inn i selve polarisen. Den norske infrastrukturen vil være sentrale bidrag til IPY både i nord og sør. Imidlertid er det en utfordring å skaffe til veie ressurser slik at våre installasjoner kan utnyttes maksimalt av norske og utenlandske forskere ikke bare under IPY, men også i tiden deretter. Dessverre er det altfor ofte slik at det er lettere å få midler til å etablere infrastruktur enn det er for å drive investeringene på en optimal måte.

Selv om det er foreslått norske prosjekter både i nord og sør vil den største aktiviteten finne sted i Arktis. Det nordiske samarbeidet vil bli intensivert i IPY. I tillegg vil det være særlig naturlig å alliere seg med nasjoner som Tyskland og Russland som har forskningsinteresser som ligger nær opp til de norske og som har fartøyer som kan trenge inn i polarisen.

Store polarforskningsnasjoner som USA og Tyskland satser stort på IPY og det er signalisert øremerkete ressurser til formålet. Slike tidlige signaler er spesielt viktige fordi de gir forskerne den nødvendige tid til planlegging av store, logistisk kompliserte prosjekter. For eksempel ønsker det føderale amerikanske forskningsrådet å tilføre IPY 500 millioner USD i friske midler. Danmark/Grønland har indikert et bidrag på 100 millioner DKK. Russland, som leder Arktisk Råd i 2005-06 planlegger en betydelig innsats, særlig i nord, noe som president Putin har bekreftet på russisk fjernsyn.

Norge har lange tradisjoner som polarforskningsnasjon og har i dag mange høyt kvalifiserte forskere med et vidt internasjonalt kontaktnett. I tillegg overtar Norge lederrollen i Arktisk Råd i 2007-08. Det er særlig stor interesse for å nytte Arktis og Antarktis som ”naturlige laboratorier” for å studere en rekke grunnleggende naturvitenskapelige tilstander og prosesser som karakteriserer polarområdene. Denne forskningen har også en politisk dimensjon som sentral premissgiver i spørsmål som utnyttelse av naturressursene, havrett, vurderinger av klima og miljøforhold samt bærekraftig utvikling. Ikke minst den vektige vitenskapelige analyse av klimaendringenes konsekvenser for Arktis, ACIA-rapporten, som ble offentliggjort den 9 november i fjor illustrerer i klartekst forskningens betydning. Vår utenriks- og miljøvernminister har allerede bekreftet at rapporten vil fulgt opp av politiske tiltak. Vi mener derfor at både forsknings- og samfunnsmessige interesser krever at Norge viderefører sin sentrale rolle på den internasjonale polarforskningsarena. Dette krever en aktiv deltakelse i IPY.
 
I Norge er det så langt ikke gitt klare signaler om hvilken rolle det er ønskelig at Norge skal spille i IPY. Vil norske forskere få muligheter til å delta i større internasjonale prosjekter, og i enkelte tilfeller kunne foreslå store internasjonale satsinger med Norge i førersetet? Eller må norske forskerne, som mange ganger før, sloss om de ordinære forskningsmidlene og dermed stå med lua i hånden i denne store internasjonale satsingen? På grunn av at internasjonale samarbeidsprosjekter krever lang planleggingstid er en rask avklaring om Norges rolle i IPY nødvendig for kunne medvirke i prosjekter av spesiell betydning for norsk forskning.


Om forfatterne

Olav Eldholm er professor og instituttleder ved Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen. Han er leder for den norske kontaktgruppen for Det internasjonal polaråret 2007-08.
  
Harald Loeng er forskningsleder for oseanografi og klima ved Havforskningsinstituttet , og med i Bjerknessenteret for klimaforskning. Han er leder av Nasjonalkomiteen for Polarforskning.

 

les mer

Om Polardagen 7.-8. april 2005

Det internasjonale polaråret 2007-2008

Bjerknes senter for klimaforskning

 

Fakta om klima

Atmosfæren
Gjennomsnittlig vær over en utvalgt periode
Beskrives av egenskaper som lufttemperatur, nedbør og vind

Havet
Gjennomsnittlig miljøforhold over en utvalgt periode
Beskrives av egenskaper som havtemperatur, saltholdighet, strøm og vannstand

Klima og klimastatus

Kontaktpersoner

Harald Loeng
970 75 858