Av Edda Johannesen, Bjarte Bogstad og Harald Gjøsæter
Hvem spiser hvem?
I Barentshavet møtes varme og kalde vannmasser. Dette fører til oppvirvling av næringssalter og høy produksjon i sommerhalvåret. I de frie vannmassene lever plankton, organismer som flyter fritt av gårde med havstrømmene. Planteplanktonet utnytter næringsstoffene i vannet og binder energien fra solen ved hjelp av fotosyntesen. Dyreplanktonet, som for det meste består av små krepsdyr, beiter på planteplanktonet. Dyreplanktonet er igjen mat for en rekke fiskearter, og for sjøfugl, sel og hval.
Pelagiske fisk, dvs. fisk som lever i de frie vannmassene, er spesialiserte dyreplanktonspisere. I Barentshavet er sild, lodde og polartorsk de viktigste pelagiske fiskeartene. Ikke-pelagiske fiskearter som torsk, har en diett som varierer fra art til art. De spiser alt fra dyreplankton til bunndyr og fisk. Det varierer også fra art til art om fiskene er altetende eller mer eller mindre spesialiserte i matveien.
Torskemagen forteller mye
I løpet av de siste 20 årene er det samlet inn nesten 180 000 torskemager fra Barentshavet for å se hva de inneholdt! Over 150 arter av fisk og andre organismer er funnet i torskemagene, så torsken må sies å være ganske altetende. Mageinnsamlingen er et samarbeidsprosjekt mellom Havforskningsinstituttet og russiske PINRO og har gitt oss ny og nyttig kunnskap om økosystemet i Barentshavet.
Figuren over viser beregnet konsum i millioner tonn av torskens ulike byttedyr 1984-2003.
For å kunne beregne hvor mye en torsk spiser i løpet av en dag eller et år er det ikke nok bare å registrere mageinnholdet da den ble fanget. Det er derfor gjennomført eksperimenter for å finne ut hvor fort torsken fordøyer mat av ulik type, og hvordan dette påvirkes av temperatur og torskens størrelse. Torskens totale konsum er også avhengig av hvor stor bestanden er og størrelsesfordelingen i bestanden.
Storkonsument av lodde
Ser vi alle årene fra 1984 til 2003 under ett, har lodda vært torskens viktigste byttedyr og utgjort ca. 37 % av alt den spiser. I enkelte år har torskebestanden spist over tre millioner tonn lodde, like mye lodde som det ble fisket i rekordåret 1977! Torsken kan faktisk medvirke til at loddebestanden kollapser, noe som har skjedd tre ganger i Barentshavet de siste 20 årene. Noen år har loddekonsumet blitt drastisk redusert, som for eksempel i 1987-88 og i 1995-96. Disse årene var loddebestanden på et svært lavt nivå, og torsken ser ut til å ha kompensert for manglende tilgang på lodde ved å spise mer av store dyreplankton.
Uer ut, kolmule inn
Tidlig på 1990-tallet var det også et stort innslag av torsk på menyen, og dette faller sammen med en periode med lite lodde og mye torskeyngel tilgjengelig. Av andre endringer i økosystemet over tid som gjenspeiler seg i torskens konsum, er det verdt å merke seg to ting: Uer, som var et viktig byttedyr for torsken i 1980-årene, er nå nesten helt fraværende i torskens mager, mens kolmula er kommet mer og mer til fra slutten av 1990-tallet. Dette har sammenheng med at ueren siden tidlig på 1990-tallet praktisk talt er borte fra Barentshavet på grunn av hardt fiske og sviktende rekruttering, mens de sterke kolmuleårsklassene siden slutten av 1990-årene er utbredt langt inn i Barentshavet.
Figuren over viser hvordan sammensetningen av byttedyr varierer med torskens alder.
Lodde bra for torsken
I år hvor torsken spiser mye lodde, vokser den fortere, blir tidligere kjønnsmoden og lagrer mye fett i leveren. Dette er fordi lodda er en feit og næringsrik fisk. Dette virker inn på gytinga i Lofoten: I år hvor torsken har lagret mye fett i leveren, produserer den også mer egg når den gyter.
Hva torsken spiser, er altså avhengig både av hvor stor den er og hva slags mat den har tilgjengelig. Men har du torsk fra Barentshavet på middagstallerkenen din, er det ganske sannsynlig at torskens aller siste middag besto av lodde!
Denne artikkelen er også utgitt som Havforskningsnytt nr. 1 2004
