Hopp til hovedteksten
byttedyr.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Hva spiser torsken til middag?

Mesteparten av torsken vi kjøper i butikken i Norge, har tilbrakt store deler av livet i Barentshavet, der den er en viktig del av økosystemet. Organismene i et økosystem påvirker hverandre mest ved å spise hverandre. Derfor gir svaret på spørsmålet ”Hvem spiser hvem, og hvor mye?” viktig informasjon om hvordan økosystemet fungerer.

naeringskjede.jpg

Av Edda Johannesen, Bjarte Bogstad og Harald Gjøsæter

Hvem spiser hvem?

I Barentshavet møtes varme og kalde vannmasser. Dette fører til oppvirvling av næringssalter og høy produksjon i sommerhalvåret. I de frie vannmassene lever plankton, organismer som flyter fritt av gårde med havstrømmene. Planteplanktonet utnytter næringsstoffene i vannet og binder energien fra solen ved hjelp av fotosyntesen. Dyreplanktonet, som for det meste består av små krepsdyr, beiter på planteplanktonet. Dyreplanktonet er igjen mat for en rekke fiskearter, og for sjøfugl, sel og hval.

Pelagiske fisk, dvs. fisk som lever i de frie vannmassene, er spesialiserte dyreplanktonspisere. I Barentshavet er sild, lodde og polartorsk de viktigste pelagiske fiskeartene. Ikke-pelagiske fiskearter som torsk, har en diett som varierer fra art til art. De spiser alt fra dyreplankton til  bunndyr og fisk. Det varierer også fra art til art om fiskene er altetende eller mer eller mindre spesialiserte i matveien.

Torskemagen forteller mye

I løpet av de siste 20 årene er det samlet inn nesten 180 000 torskemager fra Barentshavet for å se hva de inneholdt! Over 150 arter av fisk og andre organismer er funnet i torskemagene, så torsken må sies å være ganske altetende. Mageinnsamlingen er et samarbeidsprosjekt mellom Havforskningsinstituttet og russiske PINRO og har gitt oss ny og nyttig kunnskap om økosystemet i Barentshavet.

torskenskonsum.jpg

Figuren over viser beregnet konsum i millioner tonn av torskens ulike byttedyr 1984-2003.

For å kunne beregne hvor mye en torsk spiser i løpet av en dag eller et år er det ikke nok bare å registrere mageinnholdet da den ble fanget. Det er derfor gjennomført eksperimenter for å finne ut hvor fort torsken fordøyer mat av ulik type, og hvordan dette påvirkes av temperatur og torskens størrelse. Torskens totale konsum er også avhengig av hvor stor bestanden er og størrelsesfordelingen i bestanden.

Storkonsument av lodde

Ser vi alle årene fra 1984 til 2003 under ett, har lodda vært torskens viktigste byttedyr og utgjort ca. 37 % av alt den spiser. I enkelte år har torskebestanden spist over tre millioner tonn lodde, like mye lodde som det ble fisket i rekordåret 1977! Torsken kan faktisk medvirke til at loddebestanden kollapser, noe som har skjedd tre ganger i Barentshavet de siste 20 årene. Noen år har loddekonsumet blitt drastisk redusert, som for eksempel i 1987-88 og i 1995-96. Disse årene var loddebestanden på et svært lavt nivå, og torsken ser ut til å ha kompensert for manglende tilgang på lodde ved å spise mer av store dyreplankton.

Uer ut, kolmule inn

Tidlig på 1990-tallet var det også et stort innslag av torsk på menyen, og dette faller sammen med en periode med lite lodde og mye torskeyngel tilgjengelig. Av andre endringer i økosystemet over tid som gjenspeiler seg i torskens konsum, er det verdt å merke seg to ting: Uer, som var et viktig byttedyr for torsken i 1980-årene, er nå nesten helt fraværende i torskens mager, mens kolmula er kommet mer og mer til fra slutten av 1990-tallet. Dette har sammenheng med at ueren siden tidlig på 1990-tallet praktisk talt er borte fra Barentshavet på grunn av hardt fiske og sviktende rekruttering, mens de sterke kolmuleårsklassene siden slutten av 1990-årene er utbredt langt inn i Barentshavet.

byttedyr.jpg

Figuren over viser hvordan sammensetningen av byttedyr varierer med torskens alder.

Lodde bra for torsken

I år hvor torsken spiser mye lodde, vokser den fortere, blir tidligere kjønnsmoden og lagrer mye fett i leveren. Dette er fordi lodda er en feit og næringsrik fisk. Dette virker inn på gytinga i Lofoten: I år hvor torsken har lagret mye fett i leveren, produserer den også mer egg når den gyter.

Hva torsken spiser, er altså avhengig både av hvor stor den er og hva slags mat den har tilgjengelig. Men har du torsk fra Barentshavet på middagstallerkenen din, er det ganske sannsynlig at torskens aller siste middag besto av lodde!

Denne artikkelen er også utgitt som Havforskningsnytt nr. 1 2004

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Fakta om nordaustarktisk torsk (skrei)

Latinsk namn: Gadus morhua
Andre norske namn: Skrei, jedd, jadd, bruning
Familie: Torskefamilien
Maks storleik: 169 cm og 55 kg
Utbreiing: Barentshavet
Hovudgyteområde: Lofoten/Vesterålen
Gytetidspunkt: Mars–april
Føde: Fisk og krepsdyr

Nordaustarktisk torsk (skrei)

Kontaktpersoner

Bjarte Bogstad
924 22 352
Harald Gjøsæter
414 79 177