Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Bunnfisk

Sammendrag av ACFM-anbefalinger, oktober 2004: Fisket etter bunnfisk i Nordsjøen foregår på flere arter samtidig, hvor de forskjellige fiskeriene beskatter flere arter i forskjellig kombinasjoner. Forvaltningsrådene må derfor ta hensyn både til de enkelte bestandenes tilstand og hvordan disse beskattes i de forskjellige fiskeriene.

Sammendrag av ACFM-anbefalinger, oktober 2004

Fisket etter bunnfisk i Nordsjøen foregår på flere arter samtidig, hvor de forskjellige fiskeriene beskatter flere arter i forskjellig kombinasjoner. Forvaltningsrådene må derfor ta hensyn både til de enkelte bestandenes tilstand og hvordan disse beskattes i de forskjellige fiskeriene. Bestander i dårlig forfatning, og spesielt de som har risiko for redusert reproduksjonsevne, blir nødvendigvis hovedbekymringen i forvaltningen av blandingsfiskerier hvor disse bestandene er målart eller bifangst.

Å gi råd i forbindelse med blandingsfiskerier er en totrinns prosedyre. Først må ICES på basis av bestandenes tilstand etablere beskatningsbegrensninger for hver art som samsvarer med føre-var-tilnærmingen. Deretter må man identifisere hvilke hovedbegrensninger som må gjelde innen de forskjellige fiskeriene og ut fra denne analysen vurdere hvilke tilleggsbegrensninger som må gjelde.

Igjen er det torsk som er mest førende i rådgivingen, og status for torskebestanden kan summeres opp slik:

Rapporterte landinger av torsk var på 31 000 t i 2003. Man mistenker en betydelig underrapportering av torskefangster. Årets bestandsvurdering inkluderte en metode for å beregne uregistrerte fangster basert på observasjon av trender i tokt.

Gytebestanden i 2004 er blitt beregnet til 46 000 t. Dette er på samme nivå som året før. Rekrutteringen har vært under middels i alle år etter 1985 med unntak av 1996- årsklassen. Inntrykket av de aller siste årsklassene er at alle er svake.

Bestandsvurderingen indikerer at fiskedødeligheten er på et høyt nivå. Ved å se bort fra uregistrerte uttak kan man få inntrykk av at fiskedødeligheten avtar raskt. Ved å inkludere uregistrert uttak får man kun en liten nedgang i siste års fiskedødelighet, noe som anses å være tilfelle.

EU-landene er nylig blitt enige om en gjenoppbyggingsplan for denne bestanden.

Forvaltningsråd for fisket etter bunnfisk i Nordsjøen, Skagerrak, og den østlige Engelske kanalen

ICES anbefaler at fisket etter bunnfiskarter i disse områdene forvaltes etter følgende regler som anvendes samtidig:

Fisket må foregå:

  • Uten bifangst eller utkast av torsk
  • Innenfor de biologiske grensene for alle andre bestander

Med mindre man finner måter å drive et blandingsfiske på som sikrer at alle bestander utnyttes i henhold til føre-var-grensene, så bør fisket ikke tillates.

Reduksjon i fiskedødelighet er blitt tilrådd for de fleste bestander som er utenfor biologisk sikre grenser. Fiskedødeligheten er vanligvis høy, og den har som oftest nådd historisk høye verdier i de senere årene. Dette er i seg selv et tegn på overkapasitet.

Dette, sammen med at TAC ikke har bidratt til å redusere fiskedødeligheten, får ICES til å gjenta at den påkrevde reduksjonen i fiskedødelighet bare kan oppnås ved at en betydelig reduksjon i fiskeinnsatsen inkluderes i forvaltningen, og at det innføres effektive tiltak mot utkast.

Det er påvist et utstrakt utkast i de fleste fiskeriene etter rundfisk, flatfisk og kreps i Nordsjøen. Dette utkastet består hovedsakelig av ung fisk. Dette resulterer i tap av mulig utbytte, og for nedfiskede bestander er utkastet et stort hinder for gjenoppbygging.