Hopp til hovedteksten
oeyepaal.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Alvorlig for industrifisk i Nordsjøen

ICES' anbefalinger for 2005: Tobis og øyepål i Nordsjøen viser sviktende reproduksjonsevne og har lave gytebestander. Det er derfor ikke grunnlag for fiske av øyepål, og tobisfisket bør kontrolleres nøye for at fiskepresset i 2005 ikke blir for høyt og at nok fisk overlever til å gyte i 2006.

ICES' anbefalinger for 2005:

  • Tobis og øyepål i Nordsjøen viser sviktende reproduksjonsevne og har lave gytebestander. Det er derfor ikke grunnlag for fiske av øyepål, og tobisfisket bør kontrolleres nøye for at fiskepresset i 2005 ikke blir for høyt og at nok fisk overlever til å gyte i 2006.
  • For makrell anbefales det et fangstnivå mellom 320 000-420 000 tonn.
  • Fangstene av vestlig taggmakrell må ikke overstige 150 000 tonn
  • Flere bunnfiskbestander i Nordsjøen er på et meget lavt nivå. For torsk er situasjonen spesielt dårlig og det anbefales at det ikke fiskes torsk i 2005 og at fisket etter andre arter ikke må ha innblanding av torsk. 
  • For sei anbefales det at fangstene ikke overstiger 150 000 tonn
  • Det er stor sannsynlighet for at gytebestanden for lodde i Barentshavet vil være under føre-var-grensen ved gytetidspunkt neste år. I tråd med vedtatt forvaltningsplan skal dette gi null fangst på lodde i 2005.

Dette er en del av anbefalingene Den rådgivende komité (ACFM) i Det internasjonale råd for havforskning (ICES) nå kommer med for 2005, hovedsaklig for bestander i Nordsjøen. I tillegg ble det i juni i år gitt anbefalinger hovedsaklig for bestander i Barentshavet og Norskehavet.
 
Tobis i Nordsjøen
ICES vurderer bestanden av tobis til å ha sviktende reproduksjonsevne, og gytebestanden i 2004 var den laveste som har vært observert. Forvaltningen av tobisfisket neste år bør sikte mot å bygge opp igjen gytebestanden slik at den er over føre-var-grensen i 2006. ICES anbefaler en egen overvåkning av bestanden i begynnelsen av fiskesesongen slik at man i slutten av april kan sette de begrensninger i fisket som er nødvendig for at nok fisk fra 2004-årsklassen bidrar til gytingen i 2006. En slik sanntidsovervåking av bestanden representerer en ny måte å forvalte denne bestanden på. ~ mer om tobis

Øyepål i Nordsjøen
ICES vurderer gytebestanden av øyepål for å ha risiko for sviktende reproduksjonsevne. Det er ikke grunnlag for fiske av øyepål i 2005 på grunn av tilstanden i bestanden og den svake rekrutteringen de siste årene. ICES peker på at det er viktig å beholde en tilstrekkelig bestand av øyepål for å sikre matgrunnlaget for ulike fiskebestander i Nordsjøen. ~ mer om øyepål

Et samlet råd for bunnfisk
ICES anbefaler at fisket etter bunnfiskarter i Nordsjøen og Skagerrak forvaltes etter følgende regler som anvendes samtidig:

Fisket må foregå:

  • Uten bifangst eller utkast av torsk
  • Innenfor de biologiske grensene for alle andre bestander

Med mindre man finner måter å drive et blandingsfiske på som sikrer at alle bestander utnyttes i henhold til føre-var-grensene, så bør fisket ikke tillates. ~ mer om bunnfisk

Torsk i Nordsjøen
ICES klassifiserer bestanden til å ha sviktende reproduksjonsevne og at den ikke høstes bærekraftig. Usikkerhet i bestandsberegningene gjør det vanskelig å utarbeide prognoser. Dette, sammen med lav størrelse på bestanden, dårlig rekruttering og fortsatt betydelige fangster, gjør at ICES anbefaler ingen fangst av torsk inntil estimatet av gytebestanden er over laveste grense eller at det kommer andre sterke bevis på gjenoppbygging. ~ mer om torsk

Hyse i Nordsjøen
ICES klassifiserer hysebestanden til å ha god reproduksjonsevne og til å være høstet bærekraftig. Fordi hyse og hvitting blir for det meste tatt i et blandingsfiske med torsk må rådet for disse bestandene sees i sammenheng. Dette betyr at man ikke skal fiske hyse med mindre det skjer uten bifangst av torsk. ~ mer om hyse

Sei i Nordsjøen, Skagerrak og vest av Skottland
ICES klassifiserer denne bestanden til å ha god reproduksjonsevne og til at å være høstet bærekraftig. ICES anbefaler at kvoten for sei i 2005 bør være under 150 000 tonn. Dette medfører en forventet økning av gytebestanden til 241 000 tonn i 2006. Seifisket har historisk vært gjennomført med meget lave bifangster av torsk. ~ mer om sei

Makrell og taggmakrell i Nordøst-Atlanteren
Makrellen i Nordøst-Atlanteren forvaltes som én bestand; nordøstatlantisk makrell. Den består av tre gytekomponenter; den sørlige, den vestlige og den i Nordsjøen. Bestanden vurderes til å være under føre-var-nivået, samtidig som den ikke høstes bærekraftig. ICES anbefaler et samlet fangstnivå i 2005 på 320 000-420 000 tonn, og at omforente kvoter må dekke alle områder hvor nordøstatlantisk makrell fiskes. For å beskytte Nordsjøkomponenten som fortsatt er på et lavt nivå, anbefaler ICES å stenge Skagerrak, sentrale og sørlige Nordsjøen hele året, og at nordlige Nordsjøen stenges i perioden 15. februar-31. juli. ~ mer om makrell

For vestlig taggmakrell anbefales det at fangstene i 2005 ikke bør overstige 150 000 tonn og at dette omfatter hele utbredelsesområdet. Det anbefales at det utvikles en forvaltningsstrategi som tar hensyn til fiske både på ungfisk og voksen fisk. ~ mer om taggmakrell

Breiflabb i Kattegat/Skagerrak, Nordsjøen og vest av Skottland
Den tilgjengelige informasjonen er ikke god nok til å vurdere gytebestand eller høstingsgrad i forhold til risiko. Fangstene har de siste åtte årene minket kontinuerlig, til 13 000 tonn i 2003. ICES anbefaler at innsatsen i dette fisket ikke bør øke, og at det settes i verk programmer for innsamling av fangst- og innsatsdata fra direkte fiske etter breiflabb, men også fra fiskerier hvor breiflabb opptrer som bifangst. ~ mer om breiflabb

Lodde i Barentshavet
Den modnende delen av loddebestanden i Barentshavet ble mengdemålt i oktober 2004 til å være 290 000 tonn, og bestanden anses å ha redusert reproduksjonsevne. Selv om det ikke fiskes, er det beregnet at den modnende bestanden vil reduseres til ca. 120 000 tonn ved gytetidspunktet i april 2005. Nedgangen skyldes at både torsk og sjøpattedyr vil beite på loddebestanden fra oktober i år og fram til gyting.

Den norsk-russiske fiskerikommisjonen har vedtatt en forvaltningsplan som innebærer at fisket skal reguleres slik at gytebestanden ved gytetidspunktet bør være over en grense på 200 000 tonn. Selv uten et fiske konstaterer ICES at det er svært stor sannsynlighet for at gytebestanden vil falle under denne grensen i 2005. Anbefalingen er at den vedtatte forvaltningsplanen følges. Det vil bety at det ikke fiskes lodde i Barentshavet i 2005. ~ mer om lodde

Fakta om tobis

Latinsk navn: (Ammodytes marinus)
Andre norske navn: Havsil
Familie: Ammodytidae
Gyteområde: Vikingbanken til danskekysten, Dogger, Storbritannia og ved Shetland
Leveområde: Som for gyteområde
Føde: Små planktoniske krepsdyr (raudåte), fiskeegg og -yngel
Levetid: Blir sjelden over 10 år
Maks størrelse: 24 cm og 0,1 kg
Særtrekk: Gjemmer seg ved å bore seg ned i sandbunnen
 

Tobis

Fakta om øyepål

Latinsk navn: Trisopterus esmarkii
Andre norske navn: Augnepål, øyepale
Familie: Gadidae
Gyte- og leveområde: Nordlige del av Nordsjøen
Føde: Krepsdyr, raudåte, krill og pilormer
Levetid: Blir sjelden over 3 år
Maks størrelse: Sjelden over 20 cm og 0,1 kg
Særtrekk: En av våre minste, men mest tallrike torskefisk

Øyepål

Fakta om Nordsjøen

Størrelse: ca. 750 000 km2
Dyp: gjennomsnittlig 94 m
Viktige fiskerier: Nordsjøsild, sei, makrell, torsk, breiflabb, tobis, reke og sjøkreps

Spesielle forhold:

  • Det grunneste av våre hav; to tredjedeler er grunnere enn 100 m. Norskerenna har dybder på over 700 m
  • Et av verdens mest trafikkerte sjøområder med store havner, massivt fiskeri, utvinning av olje- og gass, uttak av sand og grus og dumping av mudder. Ca. 184 millioner mennesker bor i nedslagsområdet til dette økosystemet som påvirkes av utslipp fra bebyggelse, jordbruk og industri
Nordsjøen og Skagerrak

Kontaktpersoner

Harald Gjøsæter
414 79 177
Tore Johannessen
474 54 973