Forvaltningen av fiskebestandene i verden er ikke så elendig som man kunne få inntrykk av i programmet. Vi har også eksempler på mer vellykket forvaltning, som f. eks makrell, sildebestandene i Norskehavet og Nordsjøen, og lodda i Barentshavet. Forvaltningen av disse fiskebestandene kan være rettesnor for hvordan vi skal høste andre bestander. På grunnlag av forskernes faglige råd er nå sildebestanden som kollapset på 1960-70 tallet, regulert og gir grunnlag for lønnsomme, bærekraftige fiskerier.
I kolmulefisket, som det er referert til i programmet, er det derimot ikke kommet fram til et slik felles internasjonalt forvaltningsregime og bestanden blir nå betydelig overbeskattet.
Våre fiskeressurser er fornybare, og vil gi oss mat i generasjoner framover. Havforskningsinstiuttet arbeider sammen med forskere i inn- og utland for å utvikle bærekraftige forvaltningsregimer for flere bestander som i dag er i dårlig forfatning. Involverte fiskerinasjoner må finne fram til reguleringer bygd på forskernes anbefalinger.
Havforskningsinstituttet arbeider også med å finne til alternative fôrråstoff til oppdrettsnæringen. Fiskemel og –olje kan i stadig større grad erstattes av vegetabilske kilder. Vi arbeider også med å finne uutnyttede marine ressurser som f.eks plankton og lysprikkfisk til bruk i fiskefôr. Her må vi etablere forvaltningsregimer før vi begynner å høste. Videre vekst i havbruksnæringen vil dermed ikke være avhengig av ytterligere fangst av industrifisk.
