Hopp til hovedteksten
isbjrn_klimakronikk_180.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Hva vil klimaendringer bety for livet i havet?

FNs klimapanel er ikke i tvil om at vi går en varmere verden i møte. Men hva vil bli konsekvensene for livet i våre havområder dersom spådommene går i oppfyllelse? Trolig står fiskeriene overfor store endringer. I denne kronikken beskriver forsker Harald Loeng ulike scenarier.

Kronikk i Bergens Tidende 10.05.2004

Harald Loeng, leder for forskningsgruppen Oseanografi og klima, Havforskningsinstituttet

I dag vet vi at klimaendringer har stor betydning for det marine økosystemet, noe som er slått fast i utallige vitenskapelige rapporter. Utfordringen i dag ligger i å kvantifisere disse sammenhengene slik at vi kan bruke kunnskapen til beregninger av fiskebestandenes framtidige utvikling.

Trodde svart hav skyldtes ugudelighet

Variasjoner i fiskens tilgjengelighet har opptatt nordmenn i flere hundreår, men i eldre tid hadde man andre forklaringer enn i dag. I sitt skrift Om Diur, Fiske, Fugle og Trær udi Norrig sier Peder Claussön Friis følgende: ”Dertil har Gud også forminsket sildefisket det følgende år og siden tatt det helt fra oss, så at nu dette år 1599 ikke er kommet sild.” Dette skyldtes i følge Friis ugudelighet blant fiskerne, tyveri og utroskap, drikking og slagsmål. Men allerede i andre halvdel av 1800-tallet var fiskere og forskere klar over at miljøforhold og havtemperatur påvirket Lofotfisket i betydelig grad.

På begynnelsen av 1900-tallet begynte forskere mer systematisk å sette variasjoner i fiskebestandene i sammenheng med endringer i havtemperaturen. I sin bok The Norwegian Sea (1909) sier Bjørn Helland Hansen og Fridtjof Nansen klart og tydelig at den primære årsaken til den uforutsigbare vekslingen i fiskeriene er temperaturvariasjoner i havet. Etter et symposium i København i 1948 sa daværende direktør for Havforskningsinstituttet Gunnar Rollefsen at det var gjort lite framgang i å finne sammenhenger mellom de store variasjonene i havklima og utbredelse og mengde av de viktigste fiskeslagene. Utover på 1970-tallet økte forskningsinnsatsen rundt virkninger av klimaendringer på marine økosystem. Hensikten med det internasjonale klimasymposiet i Bergen 11.-14.mai er å vise at det er gjort stor framgang på dette området.

Kan få isfrie hav i nord

Det er bred enighet blant forskere om at lufttemperaturen vil øke i løpet av dette århundret, og at endringene vil bli størst i nordområdene. Det antydes 2-4°C økning i våre områder. Dette slår FNs klimapanel fast i sin rapport fra 2001, og den samme konklusjonen finner vi også i en rapport om Arktis som kommer ut til høsten. Hvor stor temperaturendringen vil bli i havet er langt mer usikkert, men vi kan vente en stigning på 1-2°C i de vannlag hvor det er størst biologisk aktivitet.

Det vil bli store endringer i isforholdene, spesielt om sommeren. Enkelte modeller antyder at hele Arktis vil være isfritt om sommeren allerede i 2050, mens den andre ytterligheten gir minimale endringer. Det er imidlertid flere av modellene som viser at det vil bli lite is i Polhavet om sommeren mot slutten av dette århundret, selv om usikkerheten er stor. Endringene i isdekket om vinteren vil bli mindre. Noen modeller antyder imidlertid at Barentshavet vil kunne bli isfritt hele vinteren rundt 2080.

nringskjede_norsk_700.jpg

Økosystemene i de nordlige havområdene kan bli kraftig forrykket av temperaturendringene som er ventet. 

Issmelting dramatisk for isbjørn og sel

Generelt vil det framtidige klimaet sannsynligvis gi økt produksjon av planteplankton i Arktis, og dermed trolig også mer dyreplankton. Dette kan igjen gi økt produksjon av fisk i nordområdene. Artssammensetningen i de ulike marine økosystemer vil trolig bli endret, ved at mer varmekjære arter vil trenge inn i områder der de tidligere ikke er observert. I Barentshavet er det ventet at artene som lever der i dag, vil utvide sitt beiteområde nordøstover, og vi kan få endringer i gyteområdene. Mer varmekjære arter som makrell vil kunne trekke inn i Barentshavet. Dette vil føre til konkurranse med andre planktonspisende arter som lodde og sild, og det er umulig å si hvordan dette vil slå ut i økosystemet. Virkningene kan bli både positive og negative. Nye arter vil også influere på mattilbudet til torsk, som er vår kommersielt viktigste art. Lodde er i dag torskens viktigste føde, og endringer i loddas oppvekstvilkår kan derfor få store konsekvenser.

Sel og isbjørn vil bli mest påvirket av klimaendringene, siden de er avhengige av isforholdene. Flere selarter bruker isen under yngleperioden og ved hårfelling. Dersom isforholdene endrer seg slik som beskrevet ovenfor, vil leveområdet deres bli sterkt begrenset. Det samme gjelder isbjørn, som lever storparten av sitt liv på isen og finner det meste av sin føde der. Redusert selbestand vil bety mindre mat til isbjørnen. Også tidligere issmelting, senere tilfrysing samt mindre områder med is om sommeren vil gi isbjørnen problemer. Den får et betydelig mindre leveområde på isen, og isbjørnene som blir igjen på land når isen forsvinner tidligere, vil også få det vanskelig. De pattedyrene som vil kunne dra fordel av en temperaturøkning og mindre is, er hvalene, som får utvidet leveområdet.

Kan få eksotiske arter i garnet

Før kollapsen i sildebestanden i slutten av 1960-årene hadde den norske vårgytende silda sitt beite- og overvintringsområde nord og øst for Island. Midt på 60-tallet skjedde et markert skifte i klimaet i dette området. Gjennomsnittstemperaturen falt med omtrent 1,5°C, samtidig som fronten mellom det varme atlanterhavsvannet og det kalde arktiske vannet flyttet seg sørøstover. Derfor kunne man allerede i slutten av den store sildeperioden se tendenser til endring i sildas vandringsmønster. Siden den gang har temperaturen rundt Island holdt seg lav, og den norske vårgytende sildestammen som igjen er blitt stor, har ikke gjennopptatt sitt gamle vandringsmønster. Imidlertid har det vært antydning til høyere temperaturer rundt Island de to siste årene, og fronten mellom de varme og kalde vannmassene synes å være på vei tilbake til posisjon den hadde før midten av 60-tallet. Samtidig ser vi endringer i sildas overvintringsmønster, og sjansen for at silda kan gjenoppta sitt gamle vandringmønster og gå tilbake til sitt gamle beiteområde er kanskje nærmere enn vi tror.

I Nordsjøen kan en generell økning i temperaturen føre til innvandring av sydligere arter. Sardin og ansjos vil bli vanligere, og disse vil konkurrere med de pelagiske artene som er her i dag, sild og makrell. Havkaruss er en annen delikatesse vi oftere vil kunne hale over ripen dersom sjøen blir varmere. Samtidig er det sett tegn til at det kan bli for varmt for sild i Nordsjøen. Sild i Nordsjøen har allerede en nordligere utbredelse enn tidligere, og vi finner stadig større mengder rundt Shetland. For noen arter av bunnfisk, først og fremst torskefiskene, vil høyere temperaturer virke ugunstig, slik at mengden av disse bestandene vil avta. Selv om den totale mengden fisk i Nordsjøen ikke går ned, vil artsmønsteret føre til at fangstverdien går ned. Det rapporteres stadig oftere om eksotiske fiskeslag som forviller seg til norskekysten. Månefisk og sverdfisk er bare to fremmede arter som er blitt fanget de siste årene. Også blåhaien kan bli en hyppigere gjest.

Mange ubesvarte spørsmål

Det er fortsatt mer vi ikke vet enn hva vi kan si med sikkerhet. Vi har begrensede kunnskaper om fronter i havet. Fronter dannes der vannmasser med ulike egenskaper møtes. Disse frontene er barrierer for utbredelse både av vannmasser og av plankton og fisk. For eksempel er det ulike planktonarter i arktiske og atlantiske vannmasser, og fisk som sild og torsk er sjelden å finne på den kalde siden av fronten. Derfor betyr frontenes posisjoner i fremtiden mye for utbredelsen av flere marine arter. Sildas tilbakevandring til Island er et eksempel på hvordan fronten i Norskehavet virker inn.

Andre relevante spørsmål er: Hva skjer med de enkelte bestandene dersom det blir endringer i gytetidspunktet som følge av klimaendringer? Vil for eksempel torsken også i framtiden gyte på samme tid som raudåta slik at torskelarvene får mat? En større forskningsinnsats vil kunne gi noen av svarene på disse avgjørende spørsmålene.

Kontaktpersoner

Harald Loeng
970 75 858