Hopp til hovedteksten
Cuba_Austevoll_1.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Fruktbart havbrukssamarbeid med Cuba

– Det er utrolig verdifullt for oss å få opplæring i ulike oppdrettssystemer her i Norge. Hjemme har vi andre fiskeslag, men metodene er ganske like, sier cubanske Raúl Flores. Sammen med tre havbrukskolleger er han for tiden på opplæringsopphold ved Havforskningsinstituttets havbruksstasjon i Austevoll. På to måneder skal de lære mest mulig om norske oppdrettsmetoder, for senere å sette dem ut i livet på Cuba. Oppholdet er ledd i et NORAD-støttet samarbeidsprosjekt mellom Norge og Cuba.

Tekst og foto: Ingrid Dreyer

Sett med karibiske øyne er ikke vestlandsvåren mye å skryte av. Gjennomgangstonen blant de fire er klar:
– Det gjør ikke så mye at det er kaldt, men det er fryktelig med alt regnet!

– Når det er vinter på Cuba, må du ha lange ermer når du kjører motorsykkel, utdyper Vladimir. Og da skulle vel ytterligere kommentarer om været være overflødige…

Cuba_Austevoll_4.jpg

Langveisfra for å lære av norsk havbruk: (f.v.) Antonino Figueras, Raúl Flores, Bladimir Castillo og José Galindo.

Cuba vil bygge opp havbruksnæring

Besøket fra Karibia er ledd i et faglig samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og dets søsterinstitutt i Havana, Centro de Investigaciones Pesqueras (CIP). Hovedmålet for det NORAD-støttede prosjektet er å spre norsk havbrukskompetanse og gjøre cubanerne i stand til å starte opp fiskeoppdrett på kommersiell basis på Cuba. Fiskeindustri er den tredje viktigste næringen på Cuba, etter turisme og nikkel. Marin akvakultur domineres av reker, men det er et sterkt ønske om å komme i gang med kommersielt oppdrett av ulike fiskeslag.

– Cuba er avhengig av eksportinntekter i hard valuta. Vill-fanget hummer og oppdrettede reker eksporteres hovedsakelig til utlandet, mens fiskearter som tillapia gir lavere pris og produseres derfor stort sett til eget konsum. Nå ønsker cubanerne å utvikle oppdrett av fiskearter i høyprisklassen til eksport og til bruk i landets turistnæring. For å få dette til, trenger de kompetanse og finansiering, og derfor er dette prosjektet svært viktig for dem, forteller norsk prosjektleder Olav Sigurd Kjesbu, som er leder for forskningsgruppen Rekrutterings- og atferdsbiologi ved Havforskningsinstituttet.

Cuba_Austevoll_5.jpg

Bladimir Castillo i arbeid på havbruksstasjonen i Austevoll.

Satser på lokale fiskeslag

Cubanerne er stolte og ønsker å satse på lokale arter, både de som er vanlige eller som av andre grunner har lange tradisjoner i det cubanske kjøkken.

– Sammen med cubanerne har vi gått gjennom de aktuelle artene for å finne ut hva som skal til for å bruke disse i oppdrett og om det er kommersielt gjennomførbart, sier Kjesbu. Han legger til at den kommersielle tankegangen i denne sammenheng er uvant for cubanerne, og at dette er noe av grunnen til at de har bedt Norge om hjelp. Cuba ser på Norge som en viktig fiskerinasjon med bred kompetanse innen akvakultur.

Tropisk storm rev av taket

– Vi får praktisk opplæring i hele produksjonsprosessen for marine fiskearter, forteller José de la Caridad Galindo, som til daglig arbeider ved CIP i Havana. Nå er han ikledd varm kjeledress og bruker dagene sammen med sine tre cubanske kolleger til å sette seg inn i teknologi og oppdrettsmetoder for en rekke ulike arter. De fire har i løpet av oppholdet også besøkt flere klekkerier og oppdrettsanlegg på Vestlandet, samt Havforskningsinstituttets havbruksstasjon i Matre.

Antonino Figueras og Bladimir Castillo kommer fra havbruksanlegget Boca Ambuila nær byen Cienfuegos. Anlegget tilhører CIP og produserer i dag blant annet reker, men målet er å få i gang oppdrett av flere lokale fiskearter. Mangel på penger og kompetanse har lenge vært et stort problem, og som om ikke det var nok, ble anlegget rammet av en tropisk storm i 2001 slik at hele taket blåste av. De tilsatte ved Boca Ambuila har i mangel av noe bedre å ta seg til blant annet brukt tiden til å dyrke grønnsaker rundt anlegget. Nå skal noen av de norske prosjektmidlene brukes til å få taket på igjen og til å bygge opp den lokale kompetansen slik at anlegget kan tas i bruk til fiskeoppdrett.

Cuba_Austevoll_1.jpg

Antonino Figueras får følge hele produksjonsprosessen for de ulike fiskeartene.

Får mye igjen for pengene

Det var daværende NORAD-direktør Tove Strand som plukket opp hansken da den cubanske vise-fiskeriministeren Enrique Oltuski ba om et formelt havbrukssamarbeid med Norge i 2001. Før dette hadde det vært både uformell og formell kontakt mellom de to havforskningsinstituttene i mange år. Etter grundige forberedelser dro en gruppe norske fagpersoner til Havana i april 2002 for å undersøke behov og muligheter for et norsk-cubansk institusjonelt samarbeid på fiskerisektoren, særlig med tanke på kompetansebygging. Gruppen møtte forskningsinstitutter og organer for fiskeriforvaltning og identifiserte en rekke tema for mulig utviklingssamarbeid. Fra cubansk side ble fiskeoppdrett gitt prioritet.

Vinteren 2002 gjennomgikk fire cubanske forskere et fire ukers opplæringsprogram ved Austevoll havbruksstasjon, og norske spesialister deltok like etter på et seminar i Havana om kriterier for valg av arter i oppdrett og startfóring av fiskelarver.

Drøye midler
Olav Sigurd Kjesbu understreker at én million kroner i året, som er rammen for prosjektet og et mindre beløp i bistandssammenheng, rekker svært langt i et land som Cuba.

– I tillegg til at vi har avholdt flere workshops og utvekslinger, involverer prosjektet mange mennesker, både i Havana og på Boca Ambuila. Samarbeidet fungerer knirkefritt, fordi infrastrukturen er i orden, epost-forbindelsen virker og korrupsjon synes helt fraværende, sier Kjesbu.

Kjesbu håper de kan få utrettet mest mulig i løpet av prosjektperioden, og Austevoll-besøket er et viktig ledd i dette.

Fakta om oppdrett

Havforskningsinstituttet gir forvaltningsstøtte og kunnskapsbaserte råd til statsforvaltningen, i første rekke Nærings- og fiskeridepartementet og underliggende etater som Fiskeridirektoratet og Mattilsynet. Bak rådene ligger et omfattende arbeid med forskning og overvåking innen ulike
områder som miljøeffekter, smittespredning og dyrevelferd.

Oppdrett

Kontaktpersoner

Olav Kjesbu
930 47 611