Hopp til hovedteksten
fiskebaat.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Usikkerhet og fiskeriforvaltning

Fiskerimyndighetene ønsker årlige kvoteanbefalinger for å hindre overfiske. Gjennom utstrakt toktvirksomhet overvåker Havforskningsinstituttet ressursene i havet, og sammen med fangststatistikken danner dette arbeidet grunnlaget for råd om kvoter. Bestandsberegningene vil imidlertid alltid ha i seg en viss grad av usikkerhet. Dette mener Kjellrun Hiis Hauge forskerne må bli flinkere til å formidle. I Havets ressurser 2004 forklarer hun hvorfor denne usikkerheten er uunngåelig og tar for seg problemstillinger knyttet til farer og usikkerhet.

Hva går usikkerheten ut på?

I forskernes arbeid med å beregne størrelsen på en bestand er kildene til usikkerhet mange: Det er begrenset hvor mye forskningsfartøyene kan saumfare store havområder, det er usikkerhet knyttet til tolkning av data, det er begrenset hva man kan si om forholdet mellom artene i havet, statistikken over kommersiell fangst kan være mangelfull, osv..

Innsatsen blant forskerne er stor for å få redusert usikkerheten i anbefalingene til myndighetene. Det forskes på toktmetodikk og interaksjoner i økosystemene, og matematiske og statistiske modeller utvikles. Usikkerheten vil dermed kunne reduseres til en viss grad, men en god del vil vi fortsatt måtte leve med.

Det er opplagt at et økosystem er for komplekst til at vi kan få oversikt over og tallfeste alle prosesser og menneskelige påvirkninger. Vi vil aldri kjenne tålegrensen til et økosystem fullt ut.

Varige endringer

Et tankekors er det at forskernes råd forutsetter at økosystemene i dag er like motstandsdyktige som for 20-30 år siden. Med økende menneskelig påvirkning, i form av f.eks. introduserte arter fra ballastvann og forurensning av mange slag, risikerer man at økosystemene etter hvert blir mer sårbare.

I Nordsjøen har det for eksempel i tiår vært et hardt fiske på bunnfiskbestander. Det er fremdeles en god del fisk i Nordsjøen, men det er stort sett småfisk. Her diskuteres det om skaden kan være uopprettelig som følge av en endring av økosystemet.

Usikkerhet og kvoter
Uansett usikkerhet må fisket reguleres. Det må settes kvoter. Fiskeflåten er for stor og fangstteknologien for effektiv i forhold til hvor mye fisk det er i havet.

Men kunnskapen er kanskje ikke presis nok i forhold til hvor ofte kvotene varierer. Beslutningstakerne ønsker å justere kvotene hvert år når gytebiomassen for påfølgende år er anslått. Men det tar gjerne et par år før forskerne oppdager at trenden med hensyn til størrelsen på en bestand har snudd.

Det mest nærliggende er å ta høyde for usikkerheten ved å holde kvotene mer stabile. Den norsk-russiske fiskerikommisjonen er i ferd med å utrede måter å sette kvoter på, slik at kvotene ikke skal variere mer enn en viss prosent fra år til år. Dette er trolig et steg i riktig retning. 

Fakta om Nordsjøen

Størrelse: ca. 750 000 km2
Dyp: gjennomsnittlig 94 m
Viktige fiskerier: Nordsjøsild, sei, makrell, torsk, breiflabb, tobis, reke og sjøkreps

Spesielle forhold:

  • Det grunneste av våre hav; to tredjedeler er grunnere enn 100 m. Norskerenna har dybder på over 700 m
  • Et av verdens mest trafikkerte sjøområder med store havner, massivt fiskeri, utvinning av olje- og gass, uttak av sand og grus og dumping av mudder. Ca. 184 millioner mennesker bor i nedslagsområdet til dette økosystemet som påvirkes av utslipp fra bebyggelse, jordbruk og industri
Nordsjøen og Skagerrak