Hopp til hovedteksten
ringsel_unge.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Stortingsmelding om norsk sjøpattedyrpolitikk

Regjeringen har i dag lagt fram en Stortingsmelding om forvaltning av sjøpattedyr. Meldingen viser at Regjeringen står fast på den linjen som har vært norsk politikk i flere år, nemlig at forvaltningen av sjøpattedyr skal baseres på vitenskapelige anbefalinger og ikke på press fra ulike interessegrupper.


I tillegg viser meldingen at Regjeringen tar et tak for å modernisere norsk sjøpattedyrpolitikk og at Regjeringen vil videreutvikle både det vitenskapelige fundamentet for forvaltningen og det økonomiske grunnlaget for fortsatt bærekraftig høsting av sjøpattedyrressursene.

Meldingen i sin helhet finnes på Fiskeridepartementets nettsider. Her er et sammendrag av de punktene som er mest interessante ut fra et  vitenskapelig synspunkt.

Overgang til økosystembasert forvaltning
Regjeringen ønsker en mer aktiv forvaltning av sjøpattedyr og foreslår derfor både å styrke overvåkning og vern av truede og sårbare bestander og samtidig øke utnyttelsen av høstbare bestander. Regjeringen vil forberede grunnlaget for overgang til økosystembasert forvaltning, der også sjøpattedyrene skal vurderes som høstbare komponenter i økosystemene. På denne måten vil Regjeringen:

  • bidra til å oppfylle intensjonene i St. Meld. Nr. 12 ”Rent og Rikt Hav”
  • innføre føre-var-prinsippet og ordninger som ivaretar vern av biologisk mangfold (Rio-deklarasjonen) i norsk sjøpattedyrforvaltning
  • forberede overgang til økosystembasert forvaltning i tråd med Johannesburg-deklarasjonen

Balansen mellom fisk og sjøpattedyr
Med utgangspunkt i at Stortinget er målgruppe, drøfter meldingen også hvordan sjøpattedyr som predatorer naturlig reguleres gjennom økosystemers bæreevne, hvordan uttak av byttedyr (fisk) kan påvirke denne bæreevnen. På den annen side drøftes også hvordan fangstnivået på sjøpattedyr kan virke inn på kommersielt høstbare fiskeressurser. Videre vises hvordan bestandsregulerende fangst på dominerende predatorer, for eksempel vågehval og grønlandssel, vil virke inn på andre arter av sjøpattedyr som konkurrerer om de samme byttedyrene. Det legges vekt på at beskatningsstrategiene som skal utvikles, må spille på lag med de økologiske prosessene som naturlig regulerer bestander og strukturerer økosystemer.

Mer konkret peker meldingen blant annet på følgende tiltak:

  • Regjeringen vil innføre et sett generelle prinsipper som skal legges til grunn for forvaltning av sjøpattedyr i Norge, og som Norge skal søke bredest mulig  internasjonal oppslutning om
  • Definere forvaltningsmål for de sel- og hvalartene som naturlig har fast utbredelse i norske farvann og utrede nedre grenser med tilhørende føre-var-grenser for livskraftige bestander
  • Etablere et vitenskapelig fundamentet for overgang til økosystembasert forvaltning der bestandene av sjøpattedyr blir vurdert i sammenheng med forvaltingen for de øvrige levende marine ressursene
  • Øke uttaket av vågehval innenfor rammen av Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC)
  • Øke fangstkvotene betraktelig for bestandene av grønlandssel i forhold til dagens nivåer, for å få disse bestandene ned på nivåer som gir størst langsiktig avkastning av sel. Forvaltning av grønlandssel i Østisen må gjennomføres i samarbeid med Russland.
  • Iverksette tiltak for å bedre kunnskapen om bestandsstørrelse og bestandsbiologi hos klappmyss
  • Utrede metodiske forbedringer for overvåkning av kystsel, regulere bestandstilveksten for å avbøte skader for fiskerinæringen samtidig med at man bevarer livskraftige bestander basert på vitenskapelig rådgivning
  • Etablere overvåkning av bifangst av sjøpattedyr i fiskeriene og vurdere effekten på bestandene. Norge skal delta sammen med andre nordsjøland om en tiltaksplan for niser i Nordsjøen for oppfølging av Bergensdeklarasjonen fra Femte ministerkonferanse om Nordsjøen.

For å kunne gjennomføre disse tiltakene vil Regjeringen vurdere bruken av støttemidlene og se både på flåtestrukturen, muligheten for utvikling av nye produkter, samt markeder for tradisjonelle og nye produkter.

Kontaktpersoner

Tore Haug
952 84 296