Hopp til hovedteksten
skreitokt_2_torsk.jpg
Utskriftsvennlig versjon

På tokt for å kartlegge skrei

Havforskningsinstituttet gjennomfører nå sitt årlige skreitokt i Lofoten og Vesterålen med forskningsfartøyet ’G.O. Sars’. Størrelsen på gytebestanden blir målt ved hjelp av akustiske metoder.


Formålet med toktet er å kartlegge den geografiske utbredelsen av gytemoden torsk i området Malangsgrunnen – Røstbanken – Vestfjorden. I løpet av tre uker skal det fremskaffes mål for viktige bestandsvariabler, som antall torsk i hver aldersgruppe, samt gjennomsnittslengde, vekt, kjønn og modningsgrad for hver av aldersgruppene. Det blir utarbeidet relative mengdeindekser på grunnlag av akustiske målinger, samt arts- og størrelsessammensetning fra trålfangster.

skreikart_2004_farge_801.jpg

(Klikk på kartet for større versjon)

Skreikart

Det første skreikartet fra toktet er nå offentliggjort. Dette er et foreløpig kart over de områdene som er dekket hittil, nemlig området Malangsgrunnen – Røstbanken. Vestfjorden er ikke dekket ennå, men dette arbeidet starter om kvelden mandag 29. mars og vil være ferdig om en uke.

Årlig tokt siden 1982

Toktet har vært gjennomført rutinemessig siden 1982. De innsamlede dataene blir brukt i bestandsanalyser og til andre biologiske undersøkelser. På toktet blir det også samlet inn data for kysttorsk, sei og hyse. Indeksene for disse bestandene representerer bare en liten del av totalmengden, siden disse artene hovedsakelig oppholder seg i Barentshavet og i andre kystområder.

skreitokt_1_kai.jpg
Skal merke opptil 400 kysttorsk

I tillegg blir det på dette toktet gjennomført mange ulike spesialundersøkelser. Prøver blir tatt av rognen for å måle torskens gyteevne (antall egg produsert per hunnfisk og størrelsen på disse eggene), mengde egg gytt blir målt med håv og tilnærmet tidpunkt for gyting blir beregnet. Temperaturen i vannsøylen blir målt regelmessig, og et temperaturkart for faste dyp blir produsert. Genetiske prøver blir tatt for å kartlegge innslaget av kysttorsk. Opp til 400 torsker vil bli fanget, merket og satt ut igjen. Rundt halvparten av disse fiskene vil få et rosa plastmerke ved fremre ryggfinne. Resten av fiskene vil få et elektronisk merke i buken eller på ryggen. Dette er merker som kontinuerlig registrerer dyp, temperatur og saltholdighet. Vi er helt avhengige av at folk som fanger denne fisken leverer merkene tilbake til oss. Da venter både finnerlønn (flaxlodd for plastmerkene og 200-500 kroner for de elektroniske merkene) og mer informasjon om prosjektet.

For å bedre framstille hvordan skreien står i forhold til bunnen, har en utført en begrenset bunnkartlegging der man bruker multistråle-ekkolodd og ekkolodd for mengdemåling av fisk samtidig. Det er innsamlet et godt materiale på skreiens ekkoevne på fem ulike frekvenser, og en har gjort studier på om det er mulig beregne skreiens vandringsretning med akustisk utstyr. Nytt ekkolodd og ekko-integrator-system blir også prøvd ut.

skreitokt_3_forskere.jpg
Gode vilkår for undersøkelsene

I løpet av de to første ukene av toktet har det vært uvanlig godt vær, og forholdene for undersøkelsene har vært svært bra. Registrert mengde skrei så langt er om lag som forventet og sammenlignbart med det som var registrert i samme område i 2003. I begynnelsen av toktet fra Malangsgrunnen og et stykke sørover var det en stor andel av hannfisk i fangsten. Mye av skreien i dette området var førstegangsgytere, og hannfisken blir kjønnsmoden om lag ett år før hunnfisken.

Lenger sør på Røstbanken og Moskenesgrunnen var det et større innslag av eldre skrei, og kjønnsfordelingen hadde jevnet seg noe ut. I siste uken av toktet vil Vestfjorden bli dekket, og spesialundersøkelsene vil fortsette.
Endelige indeksberegninger vil bli gjort i Bergen etter påske, og de vil bli brukt i de årlige bestandsvurderingene i Det internasjonale råd for havforskning (ICES) i mai.

Toktet strekker seg fra 18. mars til 7. april. Toktleder er forsker Sigbjørn Mehl fra Havforskningsinstituttet.

Fakta om Norskehavet

Ett av De nordiske hav, som også omfatter Grønlandshavet og Islandshavet
Størrelse: Mer enn 1,1 millioner km2
Dyp: Gjennomsnittlig 1600 m. To dyphavsbasseng med dybder på mellom 3000 og 4000 m
Næringskjede: Enkel, men med  høy produksjon
Viktige fiskerier: Makrell og norsk vårgytende sild

Spesielle forhold:

  • Mottar ca. 8 millioner tonn varmt og salt vann i sekundet fra Atlanterhavet - 8 ganger summen av alle elver i verden. Det innstrømmende vannet avgir varme til atmosfæren - avgjørende for det milde klimaet i Nord-Europa 
  • De store dybdeforskjellene gir en variert bunnfauna som blant annet omfatter store korallrev                
Norskehavet

Fakta om nordaustarktisk torsk (skrei)

Latinsk namn: Gadus morhua
Andre norske namn: Skrei, jedd, jadd, bruning
Familie: Torskefamilien
Maks storleik: 169 cm og 55 kg
Utbreiing: Barentshavet
Hovudgyteområde: Lofoten/Vesterålen
Gytetidspunkt: Mars–april
Føde: Fisk og krepsdyr

Nordaustarktisk torsk (skrei)

Kontaktpersoner

Sigbjørn Mehl
902 71 678