Hopp til hovedteksten
gronlandssel.jpg
Utskriftsvennlig versjon

På seltelling i Canada

Mars er kastetid for grønlandssel, både i Nordøst-Atlanteren (Øst- og Vesterisen) og i Nordvest-Atlanteren. Da samles dyrene i store mengder på drivis, relativt konsentrert i både tid og rom, for å kaste (= føde) unger. For forskerne betyr dette en mulighet til å beregne hvor stor ungeproduksjonen er, og det foregår i disse dager feltundersøkelser i kasteområdene.

Av Tore Haug

Resultatene av feltarbeidet brukes i neste omgang til å beregne total bestandsstørrelse og konsekvens på kort og lang sikt av ulike fangstopsjoner. Dette er fundamentet i selrådgivningen fra Det internasjonale råd for havforskning (ICES), en rådgivning som i henhold til føre-var-prinsippet forutsetter at vi har oppdatert kunnskap om bestandenes størrelse. Oppdatert betyr her at bestandsestimatene skal være basert på data som ikke er eldre enn fem år.

Ny telling nødvendig
For grønlandssel i Nordvestatlanteren er siste bestandsestimat fra 1999 – det var derfor nødvendig med ny feltinnsats i 2004. I de seinere årene har de viktigste selfangstnasjonene samarbeidet om slike tellinger. Norske forskere deltok i russernes tellinger av grønlandssel i Kvitsjøen/Østisen i 2000, mens både canadiere og russere deltok i norske tellinger av grønlandssel i Vesterisen i 2002.

Og nå i 2004 er altså Havforskningsinstituttet invitert til å delta i tellinger i Canada. Instituttet representeres av meg selv og Kjell Tormod Nilssen fra forskningsgruppe Sjøpattedyr, samt Lotta Lindblom som er forskningstekniker med sjøpattedyr som heltidsbeskjeftigelse ved instituttets avdeling i Tromsø.

Helikoptre og rekognoseringsfly
I canadiske farvann kaster grønlandsselen unger på drivisen både i Gulf of St.Lawrence (Gulfen innenfor Newfoundland) og i områdene øst av Newfoundland og Labrador (Fronten) så langt nord som til 54 grader nord. Inne i Gulfen har en annen canadisk forskergruppe (med hjelp fra kolleger fra SevPINRO, Russland) allerede gjennomført feltarbeidet. Selene kaster tidligere der – nå er det bare å ta fram kalkulatoren og beregne ungeproduksjonen!

I "vårt" område på Fronten er vi nå inne i avslutningen av feltarbeidet – et arbeid som har en krevende logistikk. Lotta og jeg er ombord i kystvaktfartøyet "Ann Harvey", en 207 fots isbryter som har med seg to helikoptre. I tillegg disponerer vi et rekognoseringsfly, der Kjell er mannskap, og to "fotograferingsfly". Alle flyene er stasjonert i St. Anthony, en liten landsby helt nord på Newfoundland.

Én million selunger ved forrige telling
Rekognoseringsflyet benyttes til å lete opp selkastene. Fra helikoptrene følger forskerne kasteforløpet. Når vi er sikre på at kastingen er avsluttet, flyr vi såkalte transektlinjer over kastene. Langs disse linjene blir selungene talt visuelt av folk i helikoptrene. I tillegg tar fotoflyene bilder med jevne mellomrom langs linjene. I ettertid teller vi antall unger per bilde. Begge tellemetodene gir til slutt et totalt estimat av hvor mange unger som ble født i kastene i 2004.

Ved forrige telling (1999) ble det beregnet en ungeproduksjon for grønlandssel på nærmere én million unger i Nordvestatlanteren. Bestanden har økt kraftig etter at fangsten nærmest opphørte tidlig på 1980-tallet. På slutten av 1990-tallet ble fangsttrykket igjen økt. Årets tellinger (i totalt fem kast i Gulfen og på Fronten) vil vise om dette har stoppet bestandsveksten.

Ikke bare seltelling på isen
Betydning av samarbeidet som er utviklet mellom selforskerne i hele Nordatlanteren kan ikke overvurderes. Det sikrer konsistens i metodikk og resultattolking. Det knytter også gode bånd – både faglige og menneskelige. De norske forskerne er blitt usedvanlig gjestfritt mottatt – havforskere i felt er ikke særlig forskjellige enten de kommer fra Russland, Norge eller Canada!

Fasilitetene ombord i "Ann Harvey" er utmerkede. Som på alle forskningstokt kappes byssepersonalet om å gjøre forskernes kjeledresser trange. At de er i Canada merkes kanskje best på lørdagskveldene: Da sørger skipets satellitt-TV for tre timer høytidsstund med National Hockey League. Der går det hett for seg – hjelmer, køller og tenner flyr veggimellom.

Uhemmet sex hele våren
Men det er ikke bare på hockeybanen at det går hett for seg her borte for tida. På "vår" is slåss hannene så busta fyker om hunnenes gunst. Grønlandsselene parer seg umiddelbart etter at hunnene har forlatt ungene etter 12 dagers dieperiode. Denne innsatsen for artens kontinuitet er forøvrig hannenes eneste reelle forpliktelse i livet. Så de har i sannhet et godt liv: En heftig og begeistret vårperiode med vill, uhemmet, ubeskyttet og totalt uforpliktende sex – og resten av året er de på fisketur!

Fakta om grønlandssel

Latinsk navn: Pagophilus groenlandicus
Andre norske navn: Sel og russekobbe, dessuten ulike navn på aldersstadier: kvitunge (diende), svartunge (avvent årsunge), brunsel (umoden ungsel), gammelhund (moden sel)
Familie: Ekte seler (Phocidae)
Maks størrelse: Om lag 200 kg og 1,9 meter
Levetid: Kan bli over 30 år
Leveområde: Nord-Atlanteren
Kastetidspunkt: Mars
Føde: Fisk og krepsdyr

Grønlandssel

Kontaktpersoner

Tore Haug
952 84 296