Hopp til hovedteksten

Nyhetsarkiv - Mars

Publisert: 23.03.2004 - Oppdatert: 27.04.2009
Johan_Hjort_180.jpg

Årets kolmuletokt er i gang

Fredag 19. mars kastet forskningsfartøyet Johan Hjort loss og satte kursen mot kolmulens gytefelt vest for De britiske øyer. Kolmuletoktet skjer i samarbeid med R/V Tridens fra Nederland, R/V Celtic Explorer fra Irland og R/V Fridtjof Nansen fra Russland. Det er første gangen toktet gjennomføres med så bred internasjonal deltakelse, noe som trolig skyldes den enorme veksten i kolmulefisket de siste årene.

Publisert: 11.03.2004 - Oppdatert: 27.04.2009
G.O.Sars4.jpg

G.O. Sars vises fram i Murmansk

Havforskningsfartøyet G.O. Sars er på vennskapsvisitt i Murmansk 11. mars. – Målet med turen er i første rekke å vise fram vårt nyeste fartøy i Russland. Samtidig får vi møte både våre kolleger i det russiske havforskningsinstituttet Pinro og representanter for myndigheter og militære i Murmansk, forteller forsker Harald Gjøsæter på telefon fra Murmansk like etter at skipet har lagt til kai.

Publisert: 31.03.2004 - Oppdatert: 27.04.2009
hva_lever_i_dyphavene_MARECO.no.jpg

Hva lever i dyphavene?

Dette spørsmålet skal det norsk-koordinerte MAR-ECO-prosjektet prøve å gi noen svar på. MAR-ECO har fått mye medieoppmerksomhet både i inn- og utland. Nå har MAR-ECO fått nye nettsider, og i påsken vil Dagsrevyen sende en reportasje om prosjektet. Hovedtoktet med F/F ’G.O.Sars’ til Den midtatlantiske rygg starter 5. juni.

om MAR-ECO
Publisert: 08.03.2004 - Oppdatert: 27.04.2009
stadrusslandbilde_150.jpg

Kysten Stad-Russland uten overgjødsling

De norske tilførslene av næringsstoffer til kystlinjen fra Stad i Sogn og Fjordane til russergrensa i Finnmark er svært lave. Kyststrekningen er dermed generelt ikke et problemområde med hensyn til overgjødsling. Enkelte steder kan imidlertid situasjonen være noe annerledes.

OSPAR Common Procedure for Identification of Eutrophication Status: Application of the Screening Procedure for the Norwegian coast north of 62oN (Stad–Russian border)
Publisert: 29.03.2004 - Oppdatert: 27.04.2009

Må ha tiltak mot lakselus i Hardangerfjorden

Situasjonen for de ville bestandene av laks og sjøørret i Hardangerfjorden er alvorlig, og tiltak bør settes i verk for å redusere spredningen av lakselus fra oppdrettsanlegg i området. Dette er konklusjonen i en rapport Havforskningsinstituttet har utarbeidet for Fiskeridirektoratet.

Publisert: 22.03.2004 - Oppdatert: 27.04.2009
nyhet_statusrapporter.jpg

Mange aktuelle tema i årets statusrapporter

23. mars legger Havforskningsinstituttet fram årets statusrapporter om havbruk, havets ressurser og havets miljø. Rapportene gir oversikt over tilstanden i norske fiskerier og i havbruksnæringen, samt miljøtilstanden i havområdene våre. Her finner du et lite knippe av temaartiklene i rapportene.

Lakselus - vaksineutvikling
Publisert: 15.03.2004 - Oppdatert: 27.04.2009
otolitt_torsk_2.jpg

Med ferdsskrivar i øyra

I øyra hos fisk finst eit lite organ som spelar ei heilt uvurderleg rolle i fiskeriforvaltinga: otolitten. Denne vesle øyresteinen fungerar nesten som ein ferdsskrivar. Her kan vi lese kor gamal fisken er, kva tid han vart kjønnsmoden, kva bestand han høyrer til og somme tider kvar han har vore. Og det finst faktisk otolittar som kan fortelje oss kva tid verda starta med atomprøvesprengingar.

Last ned:
Publisert: 19.03.2004 - Oppdatert: 27.04.2009
torsk_fra_siden.jpg

Nye reguleringer av kysttorsk

Havforskningsinstituttet er bedt om å gi kommentarer i forbindelse med nye reguleringer av kysttorsk.

Publisert: 24.03.2004 - Oppdatert: 27.04.2009
gronlandssel.jpg

På seltelling i Canada

Mars er kastetid for grønlandssel, både i Nordøst-Atlanteren (Øst- og Vesterisen) og i Nordvest-Atlanteren. Da samles dyrene i store mengder på drivis, relativt konsentrert i både tid og rom, for å kaste (= føde) unger. For forskerne betyr dette en mulighet til å beregne hvor stor ungeproduksjonen er, og det foregår i disse dager feltundersøkelser i kasteområdene.

Publisert: 26.03.2004 - Oppdatert: 27.04.2009
skreitokt_2_torsk.jpg

På tokt for å kartlegge skrei

Havforskningsinstituttet gjennomfører nå sitt årlige skreitokt i Lofoten og Vesterålen med forskningsfartøyet ’G.O. Sars’. Størrelsen på gytebestanden blir målt ved hjelp av akustiske metoder.

Publisert: 31.03.2004 - Oppdatert: 19.02.2010
snokrabbe.jpg

Snøkrabbe i Barentshavet

Under Havforskningsinstituttets vintertokt øst i Barentshavet ble det tatt flere tråltrekk ved Gåsbanken med betydelige mengder snøkrabbe. Det er fanget krabber av alle størrelser og kjønn. Det mest foruroligende er at det også tas hunnkrabber med utrogn, noe som klart indikerer at arten formerer seg i Barentshavet.

Publisert: 09.03.2004 - Oppdatert: 27.04.2009

Statusrapportene 2004

23. mars legger Havforskningsinstituttet fram årets statusrapporter om havbruk, havets ressurser og havets miljø.

her
Last ned:
Publisert: 19.03.2004 - Oppdatert: 27.04.2009
ringsel_unge.jpg

Stortingsmelding om norsk sjøpattedyrpolitikk

Regjeringen har i dag lagt fram en Stortingsmelding om forvaltning av sjøpattedyr. Meldingen viser at Regjeringen står fast på den linjen som har vært norsk politikk i flere år, nemlig at forvaltningen av sjøpattedyr skal baseres på vitenskapelige anbefalinger og ikke på press fra ulike interessegrupper.

Fiskeridepartementets nettsider
Publisert: 08.03.2004 - Oppdatert: 27.04.2009

Svake årsklasser av fisk i Nordsjøen

Årsklassestyrken hos hvitting, øyepål, sild, makrell og hyse i den nordlige delen av Nordsjøen ligger under gjennomsnittet. Dette kommer fram i en foreløpig toktrapport fra det internasjonale bunntråltoktet i Nordsjøen som Havforskningsinstituttet nylig har deltatt i. Av de undersøkte artene er det bare brisling som ligger over gjennomsnittet.

http://www.ices.dk/datacentre/ibts.asp
Last ned:
Publisert: 25.03.2004 - Oppdatert: 27.04.2009
fiskebaat.jpg

Usikkerhet og fiskeriforvaltning

Fiskerimyndighetene ønsker årlige kvoteanbefalinger for å hindre overfiske. Gjennom utstrakt toktvirksomhet overvåker Havforskningsinstituttet ressursene i havet, og sammen med fangststatistikken danner dette arbeidet grunnlaget for råd om kvoter. Bestandsberegningene vil imidlertid alltid ha i seg en viss grad av usikkerhet. Dette mener Kjellrun Hiis Hauge forskerne må bli flinkere til å formidle. I Havets ressurser 2004 forklarer hun hvorfor denne usikkerheten er uunngåelig og tar for seg problemstillinger knyttet til farer og usikkerhet.

Publisert: 25.03.2004 - Oppdatert: 27.04.2009

Vintertoktet: Mindre ungtorsk, men meir hyse

Dette er resultatet etter årets vintertokt, som er ein viktig del av grunnlaget for bestandsvurdering og kvotetilråding for botnfiskbestandane der. Toktet vart gjennomført av to norske og eit russisk forskingsfartøy i tida 31. januar-14. mars.

Åsmund Bjordal
Publisert: 08.03.2004 - Oppdatert: 27.04.2009

Svake årsklasser av fisk i Nordsjøen

Årsklassestyrken hos hvitting, øyepål, sild, makrell og hyse i den nordlige delen av Nordsjøen ligger under gjennomsnittet. Dette kommer fram i en foreløpig toktrapport fra det internasjonale bunntråltoktet i Nordsjøen som Havforskningsinstituttet nylig har deltatt i. Av de undersøkte artene er det bare brisling som ligger over gjennomsnittet.

Publisert: 25.03.2004

Vintertoktet: Mindre ungtorsk, men meir hyse

Pressemelding 25.03.04
Dette er resultatet etter årets vintertokt, som er ein viktig del av grunnlaget for bestandsvurdering og kvotetilråding for botnfiskbestandane der. Toktet vart gjennomført av to norske og eit russisk forskingsfartøy i tida 31. januar-14. mars.

Åsmund Bjordal