Fredag 19. mars kastet forskningsfartøyet Johan Hjort loss og satte kursen mot kolmulens gytefelt vest for De britiske øyer. Kolmuletoktet skjer i samarbeid med R/V Tridens fra Nederland, R/V Celtic Explorer fra Irland og R/V Fridtjof Nansen fra Russland. Det er første gangen toktet gjennomføres med så bred internasjonal deltakelse, noe som trolig skyldes den enorme veksten i kolmulefisket de siste årene.

Havforskningsfartøyet G.O. Sars er på vennskapsvisitt i Murmansk 11. mars. – Målet med turen er i første rekke å vise fram vårt nyeste fartøy i Russland. Samtidig får vi møte både våre kolleger i det russiske havforskningsinstituttet Pinro og representanter for myndigheter og militære i Murmansk, forteller forsker Harald Gjøsæter på telefon fra Murmansk like etter at skipet har lagt til kai.

Dette spørsmålet skal det norsk-koordinerte MAR-ECO-prosjektet prøve å gi noen svar på. MAR-ECO har fått mye medieoppmerksomhet både i inn- og utland. Nå har MAR-ECO fått nye nettsider, og i påsken vil Dagsrevyen sende en reportasje om prosjektet. Hovedtoktet med F/F ’G.O.Sars’ til Den midtatlantiske rygg starter 5. juni.

De norske tilførslene av næringsstoffer til kystlinjen fra Stad i Sogn og Fjordane til russergrensa i Finnmark er svært lave. Kyststrekningen er dermed generelt ikke et problemområde med hensyn til overgjødsling. Enkelte steder kan imidlertid situasjonen være noe annerledes.

Situasjonen for de ville bestandene av laks og sjøørret i Hardangerfjorden er alvorlig, og tiltak bør settes i verk for å redusere spredningen av lakselus fra oppdrettsanlegg i området. Dette er konklusjonen i en rapport Havforskningsinstituttet har utarbeidet for Fiskeridirektoratet.

23. mars legger Havforskningsinstituttet fram årets statusrapporter om havbruk, havets ressurser og havets miljø. Rapportene gir oversikt over tilstanden i norske fiskerier og i havbruksnæringen, samt miljøtilstanden i havområdene våre. Her finner du et lite knippe av temaartiklene i rapportene.

I øyra hos fisk finst eit lite organ som spelar ei heilt uvurderleg rolle i fiskeriforvaltinga: otolitten. Denne vesle øyresteinen fungerar nesten som ein ferdsskrivar. Her kan vi lese kor gamal fisken er, kva tid han vart kjønnsmoden, kva bestand han høyrer til og somme tider kvar han har vore. Og det finst faktisk otolittar som kan fortelje oss kva tid verda starta med atomprøvesprengingar.

Havforskningsinstituttet er bedt om å gi kommentarer i forbindelse med nye reguleringer av kysttorsk.

Mars er kastetid for grønlandssel, både i Nordøst-Atlanteren (Øst- og Vesterisen) og i Nordvest-Atlanteren. Da samles dyrene i store mengder på drivis, relativt konsentrert i både tid og rom, for å kaste (= føde) unger. For forskerne betyr dette en mulighet til å beregne hvor stor ungeproduksjonen er, og det foregår i disse dager feltundersøkelser i kasteområdene.

Havforskningsinstituttet gjennomfører nå sitt årlige skreitokt i Lofoten og Vesterålen med forskningsfartøyet ’G.O. Sars’. Størrelsen på gytebestanden blir målt ved hjelp av akustiske metoder.

Under Havforskningsinstituttets vintertokt øst i Barentshavet ble det tatt flere tråltrekk ved Gåsbanken med betydelige mengder snøkrabbe. Det er fanget krabber av alle størrelser og kjønn. Det mest foruroligende er at det også tas hunnkrabber med utrogn, noe som klart indikerer at arten formerer seg i Barentshavet.

23. mars legger Havforskningsinstituttet fram årets statusrapporter om havbruk, havets ressurser og havets miljø.

Regjeringen har i dag lagt fram en Stortingsmelding om forvaltning av sjøpattedyr. Meldingen viser at Regjeringen står fast på den linjen som har vært norsk politikk i flere år, nemlig at forvaltningen av sjøpattedyr skal baseres på vitenskapelige anbefalinger og ikke på press fra ulike interessegrupper.

Årsklassestyrken hos hvitting, øyepål, sild, makrell og hyse i den nordlige delen av Nordsjøen ligger under gjennomsnittet. Dette kommer fram i en foreløpig toktrapport fra det internasjonale bunntråltoktet i Nordsjøen som Havforskningsinstituttet nylig har deltatt i. Av de undersøkte artene er det bare brisling som ligger over gjennomsnittet.

Fiskerimyndighetene ønsker årlige kvoteanbefalinger for å hindre overfiske. Gjennom utstrakt toktvirksomhet overvåker Havforskningsinstituttet ressursene i havet, og sammen med fangststatistikken danner dette arbeidet grunnlaget for råd om kvoter. Bestandsberegningene vil imidlertid alltid ha i seg en viss grad av usikkerhet. Dette mener Kjellrun Hiis Hauge forskerne må bli flinkere til å formidle. I Havets ressurser 2004 forklarer hun hvorfor denne usikkerheten er uunngåelig og tar for seg problemstillinger knyttet til farer og usikkerhet.

Dette er resultatet etter årets vintertokt, som er ein viktig del av grunnlaget for bestandsvurdering og kvotetilråding for botnfiskbestandane der. Toktet vart gjennomført av to norske og eit russisk forskingsfartøy i tida 31. januar-14. mars.

Årsklassestyrken hos hvitting, øyepål, sild, makrell og hyse i den nordlige delen av Nordsjøen ligger under gjennomsnittet. Dette kommer fram i en foreløpig toktrapport fra det internasjonale bunntråltoktet i Nordsjøen som Havforskningsinstituttet nylig har deltatt i. Av de undersøkte artene er det bare brisling som ligger over gjennomsnittet.

Pressemelding 25.03.04
Dette er resultatet etter årets vintertokt, som er ein viktig del av grunnlaget for bestandsvurdering og kvotetilråding for botnfiskbestandane der. Toktet vart gjennomført av to norske og eit russisk forskingsfartøy i tida 31. januar-14. mars.