Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Lavere nivå av lakselus på villaks i Sogn

Pressemelding 09.06.04
For tredje år på rad er det observert lite lus på utvandrende smolt av villaks i Sognefjorden. Resultatene tyder på at vi går mot et infeksjonspress fra lus som de ville bestandene kan leve med i Sognefjorden. Også i Hardangerfjorden ble det observert lite lus på villaks.


Dette er resultatene fra Havforskningsinstituttet studier av luspåslag på utvandrende laksesmolt gjort på tråltokt i Sognefjorden og Hardangerfjorden i perioden fra 10. til 31. mai i år.
Det ble fanget fisk fra to utvandringsbølger knyttet til flommene rundt 7. og 18. mai. Totalt ble det fanget inn 316 laksesmolt i Sognefjorden og 161 i Hardangerfjorden. Av disse var hhv. 289 og 156 ville, mens de øvrige var ulike typer utsatt og rømt fisk. Dette utvalget anses som  tilstrekkelig for å vurdere potensiell dødelighet hos utvandrende laksesmolt pga lusinfeksjon. De hydrografiske forholdene i år var preget av relativt lite ferskvann. Dette favoriserer lusen fordi smolten i mindre grad beskyttes av ferskvannslaget i overflaten.

Resultatene viser at for tredje år på rad er den observerte lusinfeksjonen i Sognefjorden nede på ca 2 lus i snitt pr fisk. Dette infeksjonsnivået tilsier at under 3 prosent av fiskene ville dødd av luspåslaget. Dette står i skarp kontrast til resultatene i 1999 da det ble beregnet at over 90 prosent av smolten døde som følge av luspåslag. Også i Hardangerfjorden ble det observert lite lus på laksen med ca 2 lus i snitt. De lave infeksjonene gjelder både for fisk fra de indre og ytre deler av fjordsystemet. På smolt av sjøørret ble det observert ca 8 lus i snitt.

Mye tyder på at dette skyldes at lusnivået nå er lavere på oppdrettsfisk.Tellinger fra våren 2003 og 2004 på alle oppdrettsanlegg som grenser til Sognefjorden, viser at de med få unntak hadde lave nivå av lus. Dette er i tråd med veterinærforskriften som tillater maksimum 0.5 voksne hunnlus pr fisk om våren. Den positive utviklingen i Sognefjorden samsvarer med det som er observert i fjordsystemer som Osterfjorden og Nordfjord i samme periode. Nedgangen i luspåslag reflekteres i bedre sjøoverlevelse og elvefiske på villbestandene i de aktuelle områdene.

Resultatene antyder at en i Sognefjorden nå nærmer seg et infeksjonsnivå fra lakselus som de ville bestandene kan leve med. Det nylig oppstartede prosjektet i Hardanger vil i løpet av de kommende år avklare situasjonen nærmere i dette området.

Toktene er gjennomført i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA), Fiskeriforskning og Veterinærinstituttet.  Toktet i Sogn inngår i en sammenlignende studie av lussituasjonen i Sognefjorden og Altafjorden, mens toktet i Hardanger er en del av det nylig oppstartede Hardangerfjordprosjektet som koordineres av NINA. Det er syvende år på rad HI gjennomfører denne type tokt i Sognefjorden og første år i Hardanger.

Kontaktpersoner:
Forsker Jens Chr. Holst - tlf 55 23 84 11 / 41 30 55 70
Forsker Bengt Finstad, NINA (Hardangerfjordprosjektet) - tlf 73 80 14 00
Informasjonssjef Jo Høyer - tlf 55 23 85 21 / 95 11 92 16

Fakta om lakselus

Latinsk navn: Lepeophtheirus salmonis salmonis (Atlanterhavet), L. salmonis oncorhynchi (Stillehavet)
Utbredelse: Finnes naturlig i norske farvann. Omfanget har økt betraktelig i takt med veksten i oppdrettsnæringen.
Biologi: Lakselusen er en parasitt med åtte livsstadier fordelt på tre frittlevende, to fastsittende og tre mobile stadier. Slår seg ned på laksen i det tredje.
Størrelse: voksen hunn: 12 mm (ca. 29 mm inkludert eggstrenger), voksen hann: 6 mm.
Føde: Skinn og blod fra laksefisk. Lusene spiser først når de sitter på en vertsfisk (fastsittende og mobile stadier).
Formering: Hele året, men formerer seg hurtigere når temperaturen øker utover våren.
Spredning: Frittlevende stadier sprer seg via fjord- og kyststrømmer.
Bekjempelse: Biologiske midler (leppefisk) eller kjemikalier (legemiddel).

Lakselus

Kontaktpersoner