Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

ICES' anbefalinger for 2005

Den rådgivende komité (ACFM) i Det internasjonale råd for havforskning (ICES) har nå gitt anbefalinger for fiske på flere viktige bestander for 2005. Bestandsutviklingen er positiv for flere av de viktigste fiskebestandene; som norsk-arktisk torsk, hyse, sei, kolmule og sild. Et langsiktig forvaltningsregime ligger til grunn for flere av disse bestandene som nå er i god forfatning. ICES betegner derimot situasjonen for norsk kystorsk som meget dårlig. Selv om bestandsnivået er bedre for flere bestander, ligger høstningsnivået alt for høyt. Dette gjelder særlig kolmule, men også til en viss grad torsk og hyse.

Pressemelding 07.06.2004:

  • I tråd med vedtatt forvaltningsregel tilrår ICES en fangst for norsk-arktisk torsk på 485 000 tonn.
  • Bestanden av norsk kysttorsk er klassifisert til å ha redusert reproduksjonsevne, og at den ikke høstes bærekraftig. ICES tilrår derfor ingen fangst på kysttorsk i 2005.
  • For norsk-arktisk hyse anbefales en kvote på inntil 106 000 tonn.
  • For norsk-arktisk sei anbefales en fangst på inntil 215 000 tonn.
  • ICES anbefaler også at beskatningsgraden på kolmule reduseres kraftig, og at fangstene skal være inntil 1 075 000 tonn for neste år.
  • For norsk vårgytende sild tilrås det at fisket forvaltes i tråd med gjeldende forvaltningsplan, som betyr en kvote på inntil 884 000 tonn i 2005.
  • Bestanden av nordsjøsild er i positiv utvikling. I tråd med gjeldende forvaltningsplan anbefaler ICES en fangst på 500 000 tonn voksen sild.
  • For snabeluer tilrår ICES en fortsettelse av reguleringene som gjelder for 2004, dvs. ikke noe direkte trålfiske, stenging av områder og lave tillatte bifangst-rater.
  • For vanlig uer tilrår ICES mye strengere reguleringer enn de som nå gjelder på grunn av fortsatt nedgang i gytebestand og rekruttering.
  • For blåkveite anbefaler ICES at fangstene ikke må overstige 13 000 tonn i 2005 for å ha fortsatt vekst i bestanden. 
  • For brosme anbefaler ICES at innsatsen i fisket blir redusert med 30 prosent i forhold til 1998-innsatsen.
  • For lange anbefaler ICES at fiskeinnsatsen må reduseres med 30 prosent i forhold til 1998-innsatsen.
  • For blålange anbefaler ICES ikke noe direkte fiske.
  • For lodde ved Island og Jan Mayen anbefales ingen fangst. 
  • I forbindelse med årets offentliggjøring av råd har også ICES vedtatt å bruke nye begrep for å beskrive tilstanden og høstingsnivåene til bestandene.

Norsk-arktisk torsk

ICES klassifiserer bestanden til å ha god reproduksjonsevne, men at det er risiko for at den ikke høstes bærekraftig. Gytebestandens størrelse er over føre-var-grensen Fiskedødeligheten i perioden 1997-2000 var blant de høyeste i tidsserien. Toktene indikerer svake 2001- og 2003-årsklasser og en gjennomsnittlig 2002-årsklasse.

Den norsk-russiske fiskerikommisjonen tok høsten 2003 i bruk en ny forvaltningsregel for norsk-arktisk torsk og hyse. ICES har testet forvaltningsregelen ved simuleringer basert på torskens populasjonsdynamikk. Konklusjonen fra disse simuleringene er at regelen er i samsvar med føre var prinsippet dersom man også blir enig om trygge tiltak for gjenoppbygging av bestanden når beregnet gytebestand kommer under føre-var grensen. Effekter av overskridelse av avtalte kvoter er ikke direkte undersøkt i simuleringene. Forvaltningsregelen kan imidlertid være for optimistisk i en situasjon med store urapporterte landinger, slik det har forekommet i det siste.

Vedtatt forvaltningsregel tilsier en fangst på 485 000 tonn i 2005 for norsk-arktisk torsk. En slik fangst ventes å gi uendret bestandsstørrelse i 2006 sammenliknet med 2004.

Norsk-arktisk hyse

Hysebestanden har god reproduksjonsevne, men det er en risiko for at den ikke høstes bærekraftig. Beregnet fiskedødelighet for 2003 tilsvarer føre-var grensen.

Den norsk-russiske fiskerikommisjonen har blitt enige om en høstingsstrategi med et jevnere uttak basert på et 3-års gjennomsnitt, men en slik regel er ikke evaluert for hyse. Hysebestanden har sporadisk sterke årsklasser som kan føre til store variasjoner i gytebestandsnivået.

ICES anbefaler at fiskedødeligheten blir redusert til under føre- var-grensen som tilsvarer at fangstene i 2005 blir lavere enn 106 000 tonn.

Norsk-arktisk sei

Bestanden av norsk-arktisk sei er klassifisert til å ha god reproduksjonsevne og at den høstes bærekraftig. ICES anbefaler en kvote for sei mindre enn 215 000 tonn for 2005.

Norsk kysttorsk

Bestanden av norsk kysttorsk, som hører hjemme på kysten fra Stad til Finnmark, har avtatt sammenhengende siden 1994. Fangstene økte fra 1991 til 1997, for så å avta noe frem til og med 2001. I 2002 økte fangsten betraktelig, men gikk noe ned i 2003.

Det er ikke etablert referansepunkt for bestanden av norsk kysttorsk. Bestandens tilstand kan derfor ikke evalueres i henhold til disse, men rekrutteringen forverres åpenbart ved gytebestander under om lag 100 000 tonn. ICES klassifiserer derfor bestanden til å ha redusert reproduksjonsevne, og at den ikke høstes bærekraftig.

ICES anbefaler at ingen fangst bør tas fra denne bestanden i 2005. Det er en forutsetning for gjenåpning av fisket av norsk kysttorsk at det settes i verk en gjenoppbyggingsplan. For å unngå noe som helst fangst av norsk kysttorsk anbefales det å sette restriksjoner på de fiskerier hvor norsk kysttorsk og norsk-arktisk torsk blir fisket i blanding.

Kolmule

ICES klassifiserer kolmulebestanden til ha god reproduksjonsevne, men at den ikke høstes bærekraftig. Beregningene av gytebestanden og høstingsnivået er upresise. Gytebestanden er  over føre-var-nivået. Det er likevel sannsynlig at dagens beskatningsnivå ikke er bærekraftig i det lange løp. Totalfangsten i 2003 var 2,3 mill tonn. Det er bare en uvanlig god rekruttering siden 1995 som har gjort at bestanden har tålt høstning på et nivå som normalt ikke ville være bærekraftig.

Det høye beskatningsnivået gjør at fisket i stor grad er basert på noen få årsklasser. Dette gjør at prognoser og estimater av gytebestanden og høstingsnivået er upresise. Usikkerheten forsterkes av at man har begrenset mulighet til å måle styrken til rekrutterende årsklasser. ICES anbefaler at fangstene skal være mindre enn 1 075 000 t i 2005.

Norsk vårgytende sild

ICES klassifiserer bestanden til å ha god reproduksjonsevne og at den høstes bærekraftig. Den har utviklet seg i tråd med tidligere prognoser. Gytebestanden i 2004 er estimert til like under 7 millioner tonn, men vil minke til 6,3 millioner tonn i 2005 dersom den beskattes i henhold til forvaltningsplan i 2004. Dette skyldes at årsklassene 1998 og 1999 nå er ferdig rekruttert, og at de rekrutterende årsklassene 2000 og 2001 er svakere. 2002 årsklassen er relativt sterk.

De fem kyststatene; EU, Norge, Russland, Island og Færøyene, som forvalter denne bestanden i felleskap, ble i 1999 enige om en langsiktig forvaltningsstrategi. Det ble ikke oppnådd felles enighet for 2004 om totalkvote og fordeling av denne. ICES anbefaler at fisket bør forvaltes i henhold til den avtalt forvaltningsplan som innebærer en kvote på 884 000 tonn i 2005.

Sild i Nordsjøen

Bestanden av Nordsjøsild er klassifisert til å ha god reproduksjonsevne, og den høstes bærekraftig. Gytebestanden ventes å øke til 2 millioner tonn i 2004. Både 1998- og 2000 årsklassene er sterke, mens 2002- og 2003-årsklassene er vurdert å være blant de svakeste i tidsserien. En må derfor regne med en nedgang i gytebestanden når disse rekrutterer til fisket i perioden 2005-2007.

EU og Norge har siden 1998 hatt en forvaltningsavtale for denne bestanden. Det anbefales at fisket forvaltes i henhold til avtalt plan som tilsvarer en fangst på omlag 500 000 tonn voksen sild i 2005.

Norsk-arktisk blåkveite

Situasjonen for blåkveite-bestanden er usikker. Beregningene viser at dagens totalbestand og gytebestand er lav sett i forhold til tidligere i historien, men det har vært en moderat vekst i senere år. Siden bestandsvurderingen fortsatt er usikker, vil en reduksjon i fiskedødeligheten være ønskelig for å sikre videre vekst. Ytterligere tiltak for å begrense fangstene, slik som utvidet kvoteregulering, stengning av områder og strengere bifangstgrenser bør innføres. ICES anbefaler at fangstene ikke må overstige 13 000 tonn i 2005 for å ha fortsatt vekst i bestanden.

Snabeluer

ICES klassifiserer bestanden av snabeluer til å ha redusert reproduksjonsevne. Bestanden har hatt sviktende rekruttering siden 1991. Ut i fra de opplysninger man har om gytebestand og årsklasser på 1990-tallet, vil bestanden av snabeluer ikke kunne opprettholde et direkte fiskeri på mange år. For å hindre at bestanden skal bli enda mindre, tilrår ICES at reguleringene for å verne snabeluer mot å bli tatt som bifangst i andre fiskerier opprettholdes.

Vanlig uer

ICES klassifiserer bestanden av vanlig uer til å ha redusert reproduksjonsevne. Bestanden har vist rekrutteringssvikt siden 1996. Toktresultat og fangstrater indikerer at bestanden er nært et historisk lavmål. Årsklassene det siste tiåret har vært svært svake og blir stadig mindre. Lave forekomster av yngel og ungfisk er blitt etterfulgt av reduserte fiskbare forekomster. Til sammen tyder dette på en svært urovekkende bestandsnedgang. ICES tilrår ytterligere strengere vernetiltak reguleringer enn de som nå gjelder, på grunn av fortsatt nedgang i gytebestand og rekruttering.

Brosme

For brosme er reproduksjonsevnen usikker. ICES anbefaler at fiskeinnsatsen må reduseres med 30 prosent i forhold til 1998 innsatsen.

Lange

For lange er reproduksjonsevnen usikker.  ICES anbefaler at fiskeinnsatsen må reduseres med 30 prosent i forhold til 1998 innsatsen.

Blålange

ICES klassifiserer bestanden av blålange til å ha redusert reproduksjonsevne. Det anbefales at det ikke blir fisket direkte etter blålange, og at tekniske reguleringer blir innført for å minske fangsten av denne arten i blandingsfiskerier.

Lodde ved Island og Jan Mayen

Ved de akustiske målingene etter lodde ved Island og Jan Mayen har man ikke funnet de mengdene av aktuelle årsklasser som tilsier at man kan høste av bestanden. Anbefalingen er derfor at det ikke fiskes lodde.


Bestandsark

Nye begreper for å beskrive tilstand og høstningsnivå av fiskebestander

 

Fakta om brisling

Latinsk navn: Sprattus sprattus
Andre navn: Sprat (engelsk og fransk), sprotte (tysk), espadín (spansk), skarpsill (svensk)
Familie: Clupeidae
Maksimumsstørrelse: 19,5 cm og 54 g
Levetid: Sjelden mer enn 4–5 år
Leveområde: Fra Svartehavet til Finnmark; i kyst- og fjordområdene langs kysten fra svenskegrensen og nordover, men sjelden nord for Helgelandskysten. De viktigste områdene er Østersjøen, Skagerrak–Kattegat og Nordsjøen
Hovedgyteområde: Er ikke definert. I våre nærområder gyter brislingen pelagisk i Nordsjøen, Skagerrak–Kattegat og i fjordene
Gytetidspunkt: Lang gytesesong. Den viktigste perioden antas å være i mai–juni
Ernæring: Planktonspiser med små krepsdyr (hoppekreps) som viktigste føde. Den er selv en viktig matfisk for fisk og sjøfugl.

Brisling i Nordsjøen

Fakta om nordøstarktisk hyse

Latinsk navn: Melanogrammus aeglefinus
Andre norske navn: Kolje
Familie: Torskefamilien (Gadidae)
Maks størrelse: 110 cm og 14 kg
Levetid: Maks 20 år
Leveområde: Langs kysten og i Barentshavet
Hovedgyteområde: Vestkanten av Tromsøflaket
Gytetidspunkt: Mars–juni
Føde: Bunndyr, fisk og egg av sild og lodde
Særtrekk: Hysa er lett kjennelig på den svarte flekken under den fremste ryggfinnen.
 

Nordøstarktisk hyse

Fakta om sei

Latinsk namn: Pollachius virens 
Andre norske namn: Kod, seikod,mort, palemort, grønspor, pale
Familie: Torskefamilien
Maks storleik: 20 kg og 130 cm
Levetid: Opptil 30 år
Leveområde: Langs norskekysten frå
Stad til Kolahalvøya
Hovudgyteområde: På kystbankane frå Lofoten til Nordsjøen
Gytetidspunkt: Om vinteren med topp i februar
Føde: Raudåte, krill og andre pelagiske krepsdyr, sild, brisling, kolmule, augepål og hyseyngel
Predatorar: Sel og kval
Særtrekk: Opptrer i tette konsentrasjonar, står ofte pelagisk der straumen konsentrerer byttedyra

Nordøstarktisk sei

Fakta om NVG-sild

Latinsk navn: Clupea harengus L.
Familie: Clupeidae
Maks størrelse: 40 cm og 500 g
Maks levetid: 25 år
Leveområde: Nordøst-Atlanteren
Hovedgyteområde: Møre og Nordland
Gytetidspunkt: Februar–mars
Føde: Plankton
Spesielle kjennetegn: Lever i tette stimer som beveger seg som en enhet

Norsk vårgytende sild

Fakta om kysttorsk nord for 62°N

Latinsk navn: Gadus morhua
Gyte-, oppvekst- og beiteområde: Fjorder og kystnære områder
Størrelse:
1,3 m og 40 kg
Alder ved kjønnsmodning: 3–6 år. Kan bli 20 år, men sjelden over 15 år
Antall egg: Førstegangsgytere kan gi 400 000 egg, de eldste 15 millioner egg
Føde: Alt fra plankton til fisk
 

Kysttorsk nord for 62ºN

Fakta om nordaustarktisk torsk (skrei)

Latinsk namn: Gadus morhua
Andre norske namn: Skrei, jedd, jadd, bruning
Familie: Torskefamilien
Maks storleik: 169 cm og 55 kg
Utbreiing: Barentshavet
Hovudgyteområde: Lofoten/Vesterålen
Gytetidspunkt: Mars–april
Føde: Fisk og krepsdyr

Nordaustarktisk torsk (skrei)

Kontaktpersoner

Harald Gjøsæter
414 79 177
Reidar Toresen
911 23 090