Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Lange-brosme

Sammendrag av ACFM-anbefalinger, juni 2004:

Status

ICES klassifiserer bestanden av blålange til å ha redusert reproduksjonsevne. For lange og brosme er reproduksjonsevnen mer usikker.  Bestandsstrukturen til disse artene er fortsatt uklar. Artene har en vid utbredelse som kan være sammensatt av mange populasjoner.

For blålange og brosme viser dataene at den fiskbare delen av bestanden nå er mindre enn 20% av hva den var midt på 1980-tallet.  Status for lange synes å være noe bedre, særlig ved Færøyene.

Kriterier for rådgivningen

Det eksisterer ingen omforente forvaltningsmål for disse bestandene. Rådgivningen baserer seg på utviklingen i fangst-per-enhet-innsats fra line og trål ved Færøyene og Island, samt fiskeriuavhengige toktresultat fra disse områdene. Basert på disse dataene gis det en samlet vurdering for hele det nordøstlige Atlanterhav.

Forvaltningsråd

For lange anbefaler ICES at fiskeinnsatsen må reduseres med 30% i forhold til 1998-innsatsen, med unntak av området rundt Færøyene hvor innsatsen ikke må økes utover dagens nivå. Selv om bestandsstrukturen til lange i det nordøstlige Atlanterhav er uklar er det omfattende resultat som tyder på at Island, Færøyene og norskekysten har ulike bestander, og at det er mindre sannsynlig med egne bestander langs kontinentalsokkelen vest og nord for De britiske øyer og i den nordlige Nordsjøen.

ICES anbefaler at det ikke blir fisket direkte etter blålange, og at tekniske reguleringer som for eksempel stenging av gyteområder blir innført for å minske fangsten av denne arten i blandingsfiskerier.

For brosme anbefaler ICES at innsatsen i fisket blir redusert med 30% i forhold til 1998-innsatsen. Brosme er mer utsatt for overfiske enn lange p.g.a. langsomere vekst og senere kjønnsmodning.

 ~ tilbake