Hopp til hovedteksten
Nansen_piroger.JPG
Utskriftsvennlig versjon

Hva gjør et norsk forskningsfartøy utenfor Afrika-kysten?

For mange er det ikke bare oppsiktsvekkende at et norsk forskningsfartøy tas i arrest i afrikanske farvann, men at det i det hele tatt befant seg der. Men ’Dr. Fridtjof Nansen’ og dets forgjenger med samme navn har trafikkert farvann i Sør i nærmere 30 år og bidratt til utvikling innen fiskeriforskning og fiskeriforvaltning i en lang rekke land. Nansenprogrammet er kanskje det mest vellykkede fiskeriprosjekt Norge har vært engasjert i innenfor bistand. Likevel står hele virksomheten i fare for å bli avsluttet neste år.

Å ta vare på rike fiskeressurser og hindre at havet går tomt er ingen selvfølge. Dette kan være en spesielt komplisert oppgave i urolige områder der landene som grenser mot hverandre både har svært ulike kulturer og mangler tradisjoner for forvaltning av naturressurser. I Norge har kartlegging og kontroll av fiskeriressurser stått høyt på dagsordenen i over 100 år. Hvis det er på noe område vi kan bidra med kompetanseoverføring til land i Sør, er det nettopp når det gjelder fiskeriforvaltning.

Nansen_piroger2.jpg

Lokale fiskere i Senegal leverer inn dagens fangst. Fiskeri er hovednæringsvei i Senegal, og småskalafiske dominerer. (Foto: Reidar Toresen, HI)

Det NORAD-finansierte ”Dr Fridtjof Nansen”-programmet, som administreres av Havforskningsinstituttet, støtter land i Sør innen fiskeriforskning og fiskeriforvaltning for å bidra til bærekraftig utnyttelse av marine ressurser og for å sikre vern av marine miljø. Gjennom Nansen-programmet har Norge har vært med på å overvåke fiskeriressursene i land i Sør i en årrekke.

Norsk fagekspertise tilgjengelig for land i Sør

Ideen om å la et norsk havforskningsfartøy bli stilt til disposisjon for land i Sør og bemannet med norsk fagekspertise, ble unnfanget av en del nøkkelpersoner i norsk fiskeriforvaltning allerede på midten av 60-tallet. Ideen ble utviklet videre i samarbeid med FN-organisasjonene FAO og UNDP og førte til at den første F/F ’Dr. Fridtjof Nansen’ ble bygd og satt i drift i 1975. Båten ble bygd for norske midler, mens 60 prosent av driftskostnadene de første årene ble dekket fra FNs utviklingsfond UNDP.

I perioden 1965-80 foregikk det en kraftig vekst og effektivisering i fiskerier utenfor kysten av en rekke land i Sør. Mens industrilandene og store fiskerinasjoner ekspanderte sine aktiviteter til farvann i Sør, manglet kyststatene der ressurser til å overvåke aktivitetene og regulere disse. Her bidro ’Dr. Fridtjof Nansen’ med meget viktig informasjon, både om opprinnelig tilstand og om effekten av fisket på bestandene. Forskning utført med ’Dr. Fridtjof Nansen’ i perioden 1975 til 1990  fungerer den dag i dag som referansestudier for flere kyststater i Afrika, Asia og Mellom-Amerika. Det er i mange tilfeller den mest pålitelige informasjon de har om sine fiskeriressurser, selv om informasjonen i dag kan være opptil 25 år gammel.

Nansen_europeisk_trler.jpg

I Mauritania har EU har kjøpt fiskerirettigheter, og mange europeiske trålere fisker her uten at fisket er regulert. Uten ressursovervåking er faren for overfiske stor. (Foto: Reidar Toresen, HI)

Vekt på opplæring

Mot slutten av 80-tallet ble programmet evaluert av FAO og NORAD. Man kom frem til at fartøyet produserte essensiell informasjon om fiskeriressursene i land i Sør, men at i mange tilfelle var landene selv ikke fullt ut i stand til å nyttiggjøre seg denne informasjon i forvaltningen, grunnet manglende kapasitet og kunnskap. Det ble derfor anbefalt at programmet ble fulgt opp med mer vekt på opplæring, både innen forskning og forvaltning. Det ble også anbefalt å bygge et nytt fartøy, ettersom ”Dr. Fridtjof Nansen” nærmet seg 20 år.

Et nytt Nansen-program ble lansert i 1994 med nytt fartøy og med omfattende tiltak rettet mot institusjonsutvikling. Fra 1990 hadde man konsentrert virksomheten til det vestlige Afrika. Namibia, som fikk sin uavhengighet samme år, ble fokus for virksomheten. Fra 1994 ble det innført flertallsstyre i Sør-Afrika, og Nansen-programmet med fartøy og forskningsmidler ble raskt satt inn til å stimulere til regionalt samarbeid på forskning og forvaltning. I dag har dette ført til et veletablert regionalt forskningsprogram styrt av Angola, Namibia og Sør-Afrika. Den norske innsats for fiskeriutvikling i Namibia og Nansen-programmets betydning for etablering av det regionale forskningsprogrammet BENEFIT hører til de mest vellykkede NORAD-prosjekter.

Etter 12 år var arbeidet i Namibia stort sett ferdig. I tråd med langsiktige planer for å selvstendiggjøre forskning og forvaltning, ble ansvar for aktivitetene gradvis overført til landets egne fartøy og forskere. Dermed hadde ’Dr. Fridtjof Nansen’ gjort seg selv overflødig der.

Omveltninger setter hele programmet i fare

I forbindelse med nedtrappingen i Namibia fikk NORAD i 2002 utført en utredning om Nansen-programmets framtid, der man konkluderte med at det nye programmet skulle ta ansvar for innsamling av ressurs- og miljødata i fire regioner i Afrika, blant annet for å styrke det interne fiskerisamarbeidet mellom de aktuelle landene. Forslaget gikk ut på at FAO skulle lede programmet, mens Havforskningsinstituttet fortsatt skulle ha ansvaret for ’Dr. Fridtjof Nansen’.

Med internasjonaliseringen av programmet som dette innebar, ble ansvaret for Nansen-programmet overdratt fra NORAD til UD. UD besluttet i fjor at Nansen-programmet skal omformuleres og at ansvaret skal overføres til FNs matvareorganisasjon FAO (Food and Agriculture Organization) fra 2006. Det norske bidraget til drift av programmet vil i den sammenheng trappes kraftig ned, og man forventer at andre land eller internasjonale organisasjoner bidrar til å kompensere for dette. Dette vil sannsynligvis føre til en avbinding av forholdet mellom Havforskningsinstituttet og norske bistandsmyndigheter, og til at Nansen-programmet går en usikker fremtid i møte. FAO har i dag betydelige finansielle problemer med å opprettholde den regulære virksomhet og har i de senere år måtte trappe kraftig ned på sine prosjekter i land i Sør. Det er lite realistisk at FAO vil være i stand til å mobilisere de nødvendige driftsmidler uten en fortsatt norsk støtte. Denne kan betydelig reduseres i forhold til dagens bidrag, men det er nylig blitt signalisert til FAO at Norge fortsatt må være i front for at andre aktører som Verdensbanken og FNs miljøfond skal ønske å bidra til fortsatt forskning og forvaltning gjennom Nansen-programmet. Alternativt går vi mot en styrt avvikling av programmet og driften av  forskningsfartøyet i løpet av 2005.

Havforskningsinstituttet støtter forslaget om å knytte Nansen-programmet tettere opp mot FAOs virksomhet, men mener at om man skal lykkes i den ambisiøse nye programfasen, må man fortsatt ha en garantist som Norge i bunn. Dette vil sikre et høyt faglige nivå i programmet, samtidig som det opprettholder Norges renommé som en ansvarlig aktør i internasjonale marine spørsmål.

Fiskeriforvaltning mot fattigdom

Fattigdomsbekjempelse er en av Norges hovedmålsettinger overfor land i Sør. Å overføre kunnskap om hvordan man skal forvalte fornybare ressurser på en bærekraftig måte, kan være et godt grunnlag for nettopp å bekjempe fattigdom, særlig blant befolkning i kystnære områder. Dersom Nansen-programmet blir avviklet, vil dette ramme svært mange land som har nytt godt av vår kunnskap siden programmet startet sin virksomhet.

Gjennom den internasjonale havretten og konferanser for bærekraftig utvikling har verdenssamfunnet påtatt seg store forpliktelser når det gjelder å forvalte det marine miljø og dets ressurser. Ett av de forpliktende målene satt under konferansen i Johannesburg i 2002,  var å etablere en bærekraftig og økosystemorientert forvaltning i de store marine produksjonssystemer innen 2010. Dette krever en betydelig innsats i form av regionalt og internasjonalt samarbeid, en innsats som mange land i Sør ikke har kapasitet til å gjennomføre på egen hånd. Nansen-programmet fungerer i så måte som et håndslag fra verdenssamfunnet og Norge til å gjøre disse målene mer realistiske.

Internasjonalt samarbeid gir stor faglig verdi

Også rent faglig har Nansen-programmet stor betydning, både for Havforskningsinstituttet og for de forskere i Sør som til enhver tid er involvert. Programmet utvider erfaringshorisonten ved å fungere som en portal der forskere kan teste ideer mot andre økosystem og møte andre som arbeider med videre problemstillinger enn deres egne. Moderne havforskning har alltid vært internasjonal i sin karakter, men dette har økt ytterligere i den senere tid. Det norske fagmiljø trekkes mer og mer inn i internasjonalt og interregionalt arbeid både når det gjelder miljø og ressursforskning. Det er da av meget stor betydning at man har en videre erfaringshorisont enn det rent hjemlige miljø. Slik sett går nytten av samarbeidet begge veier.

 

Kontaktpersoner

Tore Strømme
908 30 623