Hopp til hovedteksten
hummar_100.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Skalldyr med ubestemmelig alder

Det er ingen sak for en reke å lyve på alderen. Skalldyrforskerne har nemlig ingen sikre metoder for å fastslå hvor gamle skalldyrene er. Dette gjør at bestandsberegninger blir svært usikre. Den nyopprettede forskningsgruppen på skalldyr ved Havforskningsinstituttet skal nå gå gjennom forskningsmetodene med tanke på å forbedre dem.

 

For fiskeribiologene er det å fastslå alderen på fisken svært viktig for å kunne vurdere alderssammensetningen i bestanden, den individuelle veksten og så videre. Ved å ta ut fiskens øresteiner, de såkalte otolittene, finner de ”årringer” som gjenspeiler fiskens alder og veksthistorie.
– Det finnes ikke tilsvarende strukturer i skalldyr som gjør det mulig å bestemme alder. Dermed er det mye vanskeligere å få oversikten over bestander og deres medlemmer over tid, forteller Jan Sundet, leder for forskningsgruppen for skalldyr ved Havforskningsinstituttet. 

Prøver å beregne alder etter lengde

Skalldyrforskerne må i stedet bruke andre metoder for å finne ut hvordan skalldyrbestandene utvikler seg. Sundet forteller at de benytter to hovedtilnærminger i dette arbeidet.
– Den ene baserer seg på å beregne alder ut fra dyrenes lengde. Dette er en usikker metode, og jo eldre dyrene er, jo mer upresist er det å beregne på denne måten, sier han.

Skal forbedre metodene

Forskerne bruker også det som kalles for produksjonsmodeller, der det gjøres beregninger av totalbestanden under ett og ikke fordelt på alders- eller lengdegrupper.  Her benyttes som regel vekt som måleenhet i stedet for antall – fra år til år. For å øke presisjonsnivået i beregningene skal medarbeidere i forskningsgruppen nå gå gjennom de eksisterende verktøyene for å finne ut hvordan de kan forbedres. Jan Sundet håper at gruppen allerede til høsten vil ha oversikt over hvordan verktøyene best kan tilpasses artene de forsker på.

Kongekrabbe og amerikansk hummer

Skalldyrgruppens ekspertise spenner over reker, hummer, skjell, krabbe og kreps, og gruppens medlemmer er spredd på Havforskningsinstituttets avdelinger i Tromsø, Bergen og Flødevigen. Hovedoppgaven deres er rådgivning og bestandsvurdering på reke og krabbe, som er de viktigste kommersielle skalldyrartene i Norge i dag. Hummer og skjell er mindre økonomiske ressurser i fiskeriene, men er viktige for gruppen i oppdretts- og havbeitesammenheng. Skalldyrgruppen har også ansvaret for en ny forskningsplan for de økologiske konsekvensene av kongekrabbe i norske farvann. I dette arbeidet vil det være naturlig at gruppen knytter til seg ressurser fra andre grupper. Det gjøres også økologiske analyser rundt innføringen av amerikansk hummer til Norge.

 

Fakta om amerikansk hummer

Latinsk navn: Homarus americanus
Familie: Nephropidae
Naturlig utbredelse: Fra strandsonen til 700 meters dyp, langs den amerikanske og canadiske østkysten fra North Carolina i sør til New Foundland i nord.
Utbredelse i Norge: Sporadiske funn langs kysten                                                                                                                                                                                                                                                                                                                         Særtrekk: DNA-identifisering er den eneste sikre metoden til å skille amerikansk hummer fra europeisk hummer med avvikende trekk                                                                                                                                                                      

Amerikansk hummer

Fakta om kongekrabbe

Latinsk navn: Paralithdodes camtschaticus
Utbredelse: Langs kystområdene og til havs i det sørlige Barentshavet, på dyp fra ca. 5-400 m, avhengig av årstid
Størrelse: Blir sjelden 8 kg, skjoldlengde på 2-23 cm i norske farvann
Føde: Bunndyr og planter. Børstemark og små muslinger står øverst på listen over byttedyr.

Kongekrabbe

Kontaktpersoner

Jan H Sundet
913 66 033