Om få dager legger forskningsfartøyene ’G.O. Sars’ og ’Johan Hjort’ fra kai med kurs for Barentshavet. Det årlige vintertoktet varer i seks uker og er et nøkkeltokt for Havforskningsinstituttets kvoterådgivning på norsk arktisk torsk, hyse, uer og blåkveite.

Forskningsdirektør Erlend Moksness ved Havforskningsinstituttet har, sammen med E. Kjørsvik og Y. Olsen skrevet boken ”Culture of Cold-Water Marine Fish”. I disse dager kommer den ut på Blackwell Scientific Publications Ltd, UK.

For året 2004 utlyses det ett studentstipend på kr. 30.000,- fra Eli og Jens Eggvins fond til fremme av norsk havforskning. Søknadsfristen er 1. november 2004.

Biomassen av reker i Skagerrak og Nordsjøen er på sitt høyeste siden undersøkelsene startet i 1984, og det er påvist en positiv utvikling for hummerbestanden i Skagerrak.

Havforskningsinstituttet har fra 1. januar 2004 omorganisert sin virksomhet. Fra og med årsskiftet er instituttets fire tidligere fagsentra lagt ned.

Kursk, Snøhvit og Smottholet – det er i Barentshavet det går føre seg. Trass i at det ligg langt frå kvardagen til dei fleste av oss, er Barentshavet eit av våre aller viktigaste havområde. Vi fiskar meir der enn i andre hav. Og havforskarane som driv med fisketeljing og gir råd om fiskekvoter, møter stadig høgare krav til råda dei gir.

Havforskningsinstituttets årlige tokt på overvintringsområdene for norsk vårgytende sild viste nylig at silden ser ut til å ha endret vandringsmønster. Det er ikke første gang dette skjer. Undersøkelser viser at silden har skiftet overvintringsområde mange ganger opp gjennom historien.

Det er ingen sak for en reke å lyve på alderen. Skalldyrforskerne har nemlig ingen sikre metoder for å fastslå hvor gamle skalldyrene er. Dette gjør at bestandsberegninger blir svært usikre. Den nyopprettede forskningsgruppen på skalldyr ved Havforskningsinstituttet skal nå gå gjennom forskningsmetodene med tanke på å forbedre dem.