 |
– Vi får tro at det ikke bare skyldes overgang til nye beregningsmetoder de siste åra, sier forsker Stein Tveite ved Havforskningsinstituttet Flødevigen.
– Det er positive tegn for hummeren i Skagerrak. Rapportskjemaene som fiskerne har levert siden 1928 viser at vi må tilbake til 1970-årene for å få like mye vekt av hummer per teinedøgn, og aldri har vi fått så mange meldinger fra fiskerne om mange undermåls hummer, sier Tveite.
Fortsatt grunn til varsomhet
Imidlertid var ikke tilstanden i bestanden så god i 70-årene heller, og vi må tilbake til 50-tallet for å finne en bestand i god forfatning. Floskelen om at alt var mye bedre i gamle dager, er en påstand som det virkelig er belegg for når det gjelder hummer.
– Derfor må vi kjempe for at den positive utviklingen blir tatt vare på. Nå mener journalister at vi må slutte å klage siden utviklingen har snudd og at vi må forklare hvorfor vi ”tok feil”. Vi har ikke tatt feil, for det er fremdeles grunn til å begrense uttaket for å få bestanden på fote, sier Stein Tveite.
Utsettingsforsøk og svenske fredede områder viser at det ikke er bolignød og matmangel som har begrenset bestanden. Det har vært et rekrutteringsoverfiske slik at gytebestanden ikke har maktet å gi gode årganger. Forklaring på det gode resultatet i 2003 er at vi fikk en delvis fredning i 2000 og 2001 ved at det var vanskelige værforhold i sesongen. Forhåpentligvis har økningen i minstemål (24 cm i Skagerrak) gitt økning i gytepotensialet. Dessuten har det vært noen varme somre som ser ut til å være gunstig for yngelen.
