Hopp til hovedteksten
laks2.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Vil avlive myter om oppdrettsfisk

Er du blant dem som tror at oppdrettsfisk er full av medisiner og at den egentlig er annenrangs mat? Du tar helt feil – og du har gjort det i mange år. Nå vil forskere ved Havforskningsinstituttet knekke noen av de seiglivete mytene om tilstandene i norsk havbruk.

Tekst: Ingrid Dreyer

Fisk er sunn mat, og fiskeoppdrett gir god ressursutnyttelse sammenlignet med kjøttproduksjon i landbruket. Fisk er også et svært populært produkt i store deler av verden. Likevel er det mange som har negative oppfatninger om kvaliteten på oppdrettsfisk.

– I blindtester der folk får smake på fiskemat, foretrekker de fleste oppdrettsfisk foran villfisk. Men dersom de får vite at det er oppdrettsfisk de smaker på, går kvalitetsoppfatningen automatisk ned, sier forskningsdirektør Ole J. Torrissen ved Havforskningsinstituttet. Han er ikke i tvil om at oppfatningene henger igjen fra oppdrettens barndom på 1980-tallet. Den gang var medinsinforbruket høyt, og det oppsto miljøproblemer rundt anleggene. Men selv om flere tiår med forskning, utvikling og etablering av solide overvåkings- og forvaltningssystemer har ryddet de fleste barnesykdommene av veien, vil de negative forestillingene ikke slippe taket i opinionen.

merder_180pxl.jpg

Foto: Havforskningsinstituttet
 

Antibiotika knapt i bruk
En av de mest seiglivede mytene er at oppdrettsfisk er full av medisiner.

– Mange tror at norsk fiskeoppdrett fortsatt har et høyt antibiotikaforbruk, slik det hadde på slutten av åttitallet. Dette stemmer overhodet ikke. I dag er fiskeoppdrett nesten antibiotikafri, mens det derimot brukes betydelige mengder antibiotika til kyr, griser, hunder og katter i Norge, sier Øivind Bergh, gruppeleder for forskningsgruppen Fiskehelse og sykdommer ved Havforskningsinstituttet.

– Bare til jurbetennelse hos kyr, som er svært utbredt i landbruket, brukes det mer antibiotika enn til all norsk fisk til sammen. Det er samtidig færre typer antibiotika som er tillatt brukt til fisk enn til varmblodige dyr, forteller Bergh.

I følge Mattilsynet ble det brukt 5,75 tonn antibiotika til dyr i Norge i 2000. Av dette gikk 4,9 tonn til landbruk og kjæledyr. Samtidig er antall dyr i norsk fiskeoppdrett mye høyere enn antall dyr i landbruket. Det er anslått at det er rundt 600 millioner oppdrettsfisk, mot noe under 40 millioner høns og én million hver av artene sau, gris og storfe. Det hører med i bildet at forbruket av antibiotika til behandling av 4,5 millioner nordmenn er åtte-ti ganger høyere enn det totale forbruket til dyr.

Berg vil imidlertid ikke stikke under en stol at nye oppdrettsarter skaper nye utfordringer.

– Kamskjellnæringen hadde lenge problemer, men de siste årene har nye oppdrettsmetoder gjort det mulig å eliminere all antibiotikabruk også her. Det fins imidlertid fortsatt en mørk sky på himmelen: Det er registrert en viss økning i antibiotikabruk i torskeoppdrett. Skal torskeoppdrett bli en stor næring, må nye metoder utvikles for å stoppe denne trenden, sier Bergh. Han understreker at sykdomsfrie oppdrettsarter ikke har kommet gratis og at det fortsatt trengs store ressurser på kontrolltiltak for alle arter.

Miljøgifter i oppdrettsfisk?
I vår ble det mye oppstyr internasjonalt etter en artikkel i tidsskriftet Science om miljøgifter i oppdrettsfisk. I artikkelen ble det hevdet at oppdrettslaks inneholder så mye miljøgifter at det ikke er tilrådelig å spise mer enn ett laksemåltid i måneden.

– Dette ble konklusjonen på grunn av den omstridte modellen forskerne brukte til helserisikovurderingen, sier sjømatforsker Marc Berntssen ved NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning). I følge internasjonale anerkjente risikomodeller (WHO og EU) er det trygt å spise flere laksemåltider i måneden.

– Oppdrettslaks inneholder viktige næringsstoffer, og problemet er stort sett at vi ikke spiser nok fet fisk. På lik linje med matmyndigheter i andre land anbefaler NIFES minst to fiskeporsjoner i uken, der ett gjerne kan være fet fisk som laks, sier Berntssen.

I Science-artikkelen blir det for øvrig presisert at miljøgiftene i oppdrettsfiskens fôr er gifter som på grunn av forurensning er i omløp i det marine system. Giftene havner i oppdrettsfiskens mage fordi fôret hentes fra naturlige kilder i havet. Miljøgifter er med andre ord et problem som rammer alt liv i havet og ikke har noe med oppdrettsnæringen i seg selv å gjøre, selv om det i oppdrett blir mer konsentrert.

Mange miljøproblemer er løst
En annen seiglivet oppfatning er at oppdrettsanleggene forurenser sine nære sjøområder.

– For det første: Siden medisinbruken er lav, har vi i dag ingen problemer med utslipp av antibiotika til sjø, sier Pia Kupka Hansen, forsker i forskningsgruppen Økosystem i kystsonen ved Havforskningsinstituttet. Hun peker på at mange av de andre miljøproblemene er løst for eksempel ved bedre lokalisering av oppdrettsanlegg.

– Dersom et anlegg ligger innerst i en fjord eller på grunt vann, vil man få alvorlige problemer med utslipp av organiske stoffer og næringssalter. Dette så vi mange grelle eksempler på for tjue år siden. I dag har vi lært, og anlegg blir derfor plassert slik at det er god gjennomstrømning av vann og områdets tåleevne ikke blir overskredet. Organisk avfall representerer ingen fare så lenge spredningen er stor nok og naturlig nedbrytning kan skje, sier Hansen.

– På miljøsiden har oppdrettsnæringen i dag to alvorlige problemer som ikke er løst: Rømt fisk og lakselus, og her er det viktig med fortsatt innsats. Når det gjelder lakselus må vi også være oppmerksomme på miljøpåvirkningene av lakselusmidler, sier Hansen.

Økt oppdrettsaktivitet og oppdrett av nye arter vil skape nye utfordringer også når det gjelder miljø. Hansen understreker at det er viktig å bruke overvåkingssystemer for å fange opp problemer på et tidlig tidspunkt og setter av ressurser så de kan løses raskt.

Effektiv ressursbruk
De færreste er klar over at oppdrett av fisk gir svært god utnyttelse av ressurser.
– Med tanke på fôr er det langt mer effektivt med oppdrett av fisk enn med oppdrett av svin eller fjørfe, påpeker Ole J. Torrissen.

– Fisk er ekstremt effektiv i sin utnyttelse av fôret. Siden fisken lever i vann, er den tilnærmet vektløs og trenger ikke bruke energi på å bære vekten av sin egen kropp, slik landdyr må. Fisk utnytter også fôret bedre enn landdyr fordi de kan skille ammoniakk direkte ut i vannet, noe som sparer dem for energi. I tillegg er fisken vekselvarm, det vil si at den kan holde samme kroppstemperatur som vannet den svømmer i og ikke må bruke energi på å holde seg varm. Men det viktigste momentet er at fisk har en svært effektiv reproduksjon. Mens en høne kan legge rundt 200 egg i løpet av et år, kan en laks produsere 20 000 avkom. Kostnadene per avkom hos fisk er dermed svært små, forklarer Torrissen.

Resultatet av fiskens effektive energibruk er at det trengs langt mindre fôr for å produsere laks enn det gjør for svin eller broiler. Mens 1,2 kilo tørrfôr gir ett kilo laks, må det mellom 2,2 og 2,4 kilo tørrfôr til per kilo svin eller broiler. Torrissen presiserer at det er vanskeligere å sammenligne med fôret til storfe og sau, ettersom disse for en stor grad lever av gress, som vi ikke har andre bruksområder for. Svin og fjørfe lever på kraftfôr av korn og soya, som dermed i prinsippet kunne vært benyttet som menneskemat.

Oppdrettsfisk kan spise plankton
Norsk oppdrett er på sin side basert på kjøttetende fisk: laks, ørret og torsk. Dette innebærer at det meste av innholdet i fôret består av fisk.
– I fiskemelproduksjon brukes det mye biprodukter, som bifangst, småfisk og innvoller. Så lenge vi ikke har annen anvendelse for disse produktene, er det ikke betenkelig å bruke dette til fiskefôr, mener Torrissen.

Oppdrettsfiskens meny vil imidlertid gi oppdrettere over hele verden nye utfordringer. I løpet av de senere årene har lakseoppdrett økt betraktelig. Økningen har ført til at tilførselen av marine råvarer til lakseindustrien begynner å bli for liten.
– Det ser ut til at vi nærmer oss taket dersom fisken fortsatt skal spise marint fôr, sier Torrissen.

Overfiske og knapphet på villfiskbestander gjør det uaktuelt å øke uttaket av fisk fra verdenshavene. Dersom veksten skal fortsette, vil det bli nødvendig å benytte alternative råstoffkilder. Én mulighet er å utnytte organismer lengre ned i næringskjeden, som for eksempel krill, amfipoder og raudåte. Her er forekomstene store, samtidig som de er gode kilder for både fett og protein. Det er sannsynlig at et moderat uttak av slike plankton ikke vil bety noe for mattilbudet til fisk og sjøpattedyr og at det trolig vil kunne forsyne oppdrettsnæringen med råstoffer i all framtid.

– I alle tilfeller er det opplagt at det trengs mer kunnskaper og forskning omkring fôrutnyttelse i oppdrett. De etiske problemstillingene omkring fôr er imidlertid ikke større i fiskeoppdrett enn de er i landbruket, mener Torrissen.

Fisk er sunt
– De negative forestillingene om oppdrettsnæringen tilslører at fisk uansett er svært sunn mat og rent ernæringsmessig å foretrekke foran kjøtt, mener Torrissen.

– Norsk mat er trygg. Det er ingen grunn til å tro at oppdrettsfisk er mindre trygg mat enn landbruksprodukter, tvert i mot. De vanligste sykdommene hos mennesker i Norge som skyldes smitte fra mat, kommer fra varmblodige dyr, ikke fra fisk, sier Øivind Bergh.

Sykdomsforskning må prioriteres
– Det er dessverre mye som tyder på at innsatsen for fiskehelse i Norge er i ferd med å bli svekket, påpeker Ole J. Torrissen.

– Dette skyldes flere forhold, men etter hvert som sykdomsproblemene er blitt små, har sykdomsforskningen kommet i bakgrunnen. Historien har imidlertid vist oss at overalt hvor det holdes dyr, vil det før eller senere dukke opp alvorlige sykdommer.  Å nedprioritere forskning på fiskesykdommer vil derfor bli dyrt på lang sikt. Likeså har det nye Mattilsynet en stor utfordring i å utnytte den unike fiskehelsekompetansen som finnes i Tromsø og Bergen. Den tunge og internasjonale kompetansen på fisk finner vi tross alt langs kysten, understreker han.

Kontaktpersoner:
Forskningsdirektør Ole J. Torrissen, tlf 55 23 63 71 (mobil: 90 83 95 56)
Forsker Øivind Bergh, tlf 55 23 63 70 (mobil: 48 03 67 06)
Forsker Pia Kupka Hansen, tlf 55 23 63 56

Fakta om oppdrett

Havforskningsinstituttet gir forvaltningsstøtte og kunnskapsbaserte råd til statsforvaltningen, i første rekke Nærings- og fiskeridepartementet og underliggende etater som Fiskeridirektoratet og Mattilsynet. Bak rådene ligger et omfattende arbeid med forskning og overvåking innen ulike
områder som miljøeffekter, smittespredning og dyrevelferd.

Oppdrett

Kontaktpersoner

Ole Torrissen
908 39 556
Pia Kupka Hansen
995 33 955
Øivind Bergh
480 36 706