Hopp til hovedteksten
RISTON.JPG
Utskriftsvennlig versjon

Survival del 1: Om å overleve trålen

I et lite, avgrenset område utenfor Syltefjord i Finnmark driver Havforskningsinstituttet intensivt fiske i disse dager. Men i motsetning til på fiskebåtene rundt, er det ikke fangsten i seg selv som interesserer forskerne om bord. De er her for å finne ut hva som skjer med fisk som har gått i trålen og sluppet ut igjen. Lever den? Er den skadet? Er den forvirret og dermed et lett bytte for fugl og fisk?

Tekst og foto: Yvonne R. Bonète

Dette er viktig informasjon når fiskebestandene skal beregnes. Fangstdata fra fiskeflåten kan fortelle hvor mye fisk som tas ut, men det sier ikke nok om hvor mye fisk som dør som følge av fiske. Da må vi også vite hvor mye fisk som ligger igjen på havbunnen når fisket er over.

Hva gjør seleksjonsristen med fisken?
Helt siden 70-tallet har Havforskningsinstituttet jobbet med såkalte seleksjonsredskaper, innretninger som gjør at uønsket fisk – enten feil sort eller for liten fisk – slipper løs og kommer tilbake i havet. Men vi vet ennå ikke nok om hvordan det går med fisken som går gjennom seleksjonsinnretningene.

Survival-logo.jpg

Feltarbeidet som foregår på Finnmarkskysten akkurat nå, er del av det store, internasjonale forskningsprosjektet “Survival”, som skal beregne dødeligheten på torskefisk (torsk, hyse og hvitting) som har gått gjennom seleksjonsrist eller masker i trålen. Man skal også forsøke å finne ut om dødeligheten blir større på fiskefelter der det drives intensivt fiske enn på felter der det er mindre intensivt.

3000 fisk merket
Før påske ble nærmere 3000 småtorsk merket med såkalte PIT-merker og er uten å være klar over det selv nøkkelaktører i et storstilt forsøk. To trålere er leid inn for å fiske intensivt innenfor en begrenset radius der den merkete fisken skal slippes løs. I trålposen har båtene utstyr som registrer hver gang en merket torsk blir fanget - og slipper ut igjen gjennom sorteringsrist eller masker fordi den er for liten. Dermed kan vi få informasjon om hvor mange ganger samme fisk blir fanget og slipper unna.

Noe fisk er merket med posisjoneringsmerker. Disse avgir informasjon om hvor fisken svømmer. I tillegg til fysiske skader må vi nemlig også vite om passasjen gjennom trålen gjør at fisken endrer atferd. En desorientert fisk som svømmer rundt like under havoverflaten, vil for eksempel være et lettere bytte for sjøfugl enn fisk som ikke har vært gjennom de samme prøvelsene.

En tredje inneleid tråler har montert bur bak i trålen: Småfisken går ut gjennom seleksjonsrist eller trålpose, fanges opp av et dekknett som er spent opp utenpå trålen og ledes inn i buret. Dette buret løses fra trålen etter endt tauing og plasseres på havbunnen. Kameraer i burene gjør at forskerne kan følge med på hvordan det går med fisken etter at den har gått gjennom trålen. Etter fem dager heises burene opp, og fisken undersøkes for skader.

Mye skal klaffe
Det er mye som skal klaffe for at forskerne skal få de dataene de er ute etter de nærmeste dagene. Bur skal til sjøs og om bord i båtene igjen. Kameraer og fjernstyringer av flere slag skal fungere. Signaler fra merkene skal fanges opp. Dårlig vær kan gjøre alt mye vanskeligere. Mandag ble det dramatikk da ett av burene slet seg på grunn av høy sjø og stor belastning på tauverket, og et par hundre tusen kroner i teknisk utstyr sank til bunns. Heldigvis var redningsaksjonen dagen etter vellykket slik at arbeidet kan fortsette som planlagt, om enn litt forsinket.

survival_bur_tas_om_bord.jpg

Buret med de verdifulle utløserne som slet seg mandag, blir reddet.

Følg med
Det kommende uken vil du kunne lese om de forskjellige forsøkene som skal gjøres utenfor Syltefjorden og møte forskerne og fiskerne om bord på båtene som deltar. Så følg med!