Hopp til hovedteksten
aud_m_raatten_fisk.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Survival del 2: Slipp fangene løs!

– Ut! Kom dere ut! – men nei, fisken vil ikke ut av burene. Dagens oppgave for 'Havglans' er å åpne burene der den merkete fisken har stått siden før påske. Fiskebåtene står klare til å begynne å tråle, og alt utstyret er stilt inn for å registrere når merket fisk går i trålposen. Men fisken de er ute etter holder seg trygt i burene sine.


Tekst og foto: Yvonne R. Bonète

Tre bur har vi åpnet, og i alle tre viser kameraene fisk som svømmer fornøyd rundt med ryggen til åpningen. Vet de at trålerne ligger der og venter på dem?

– Vi har sett i tidligere forsøk at fisk som har stått i bur en stund, ofte er vanskelige å få ut, sier Mike Breen fra Fisheries Research Services i Aberdeen, som er vitenskapelig koordinator for Survival-prosjektet.
– De tre første dagene er fisken svært stresset i fangenskap. Det ser vi blant annet på skinnet, som kan endre farge dramatisk, fortsetter Mike.
– Men denne fisken har stått så lenge at den har vendt seg til å være i fangenskap.

Rister i buret

 

Etter en del frustert roping mot skjermen – Bø! Voff! Ut! – begynner forskerne om bord, Irene Huse, Mike Breen og Aud Vold Soldal, å diskutere hvilke metoder de kan bruke for å få tømt burene. Hele forsøket avhenger av at den merkete fisken slippes ut så det intensivet fisket kan begynne.
Til slutt ber Aud fiskerne som hjelper til under forsøket, om å gå på dekk for å riste i ett av burene. Med kranen skal de løfte det opp 20-30 meter fra havbunnen og så slippe det fort ned igjen, så fort at fisken ikke kan holde følge og dermed glir ut av buret. Forsøket er bare delvis vellykket. Etter flere slike slipp er det fortsatt mye fisk igjen i buret. Dette kan bli en lang dag...
 

Lite lekkert

Etter mye fram og tilbake er ett bur tomt og kan heises om bord. Men jobben er på langt nær ferdig. For i bunnen av buret som står på dekk, ligger det død fisk. Den må telles, og merkene må ut. Aud, Irene og Mike griner på nesen og kler seg i oljehyre og tette hansker. Fisken har vært død en god stund, så den er råtten og stinker! Med beinhard viljestyrke og kvasse kniver går Aud og Mike løs på fisken, og Irene lemper den fort på sjøen etter hvert som de gjør seg ferdige. Måkene er iallfall fornøyde!
Oppsummeringen viser til sist 141 døde fisk og nærmere 100 gjenfunnede merker.
– Det var ubehagelig, men nødvendig arbeid, forklarer Aud.
– Vi vet hvor mange fisker vi merket. Nå må vi vite hvor mange vi har mistet før vi begynner å tråle og måle frekvensen på fangst av merket fisk.
Hun gyser og går i dusjen.